I dag har det vært dagen for min del. Jeg er nesten kommet frem til rett døgnrytme, og kom meg opp tidlig. Deilig å våkne nesten uthvilt igjen. Det gjør godt i en vinter trøtt kropp.
Denne vinter trøtte kroppen har fått tatt noen vinterbilder, for selv om vinteren ikke er min favoritt fordi det er kaldt, så er den uansett vakker.
Jeg tok noen bilder på jobb, og ble litt nasjonal romantisk og mjuk, da jeg stod å tok bilder. Gamle hus er så utrolig vakre.
Når husene står der uten lys, omsluttet av snøen, ser de så ensomme ut. Man ser spor etter levd liv, men så ble de forlatt. Levnet igjen for å leve alene resten av tida. Ingen som fyrer opp i ildstedet, eller tenner et lys i mørket. Tenk på alle historiene disse veggene rommer. Alle menneskene som har kommet og gått. Gleder og sorger som har blitt delt. Hvis veggene kunne snakke ville vi kanskje gått inn, søkt ly mot kulden og satt oss ned for å lytte til historier fra en svunnen tid.