Ja til sisterhood!

Jeg har alltid jobbet. Selv da barna var babyer kunne jeg ikke komme meg fort nok tilbake på jobb. Det var ikke det at jeg ikke koset meg med barna, men jeg ville alltid noe mer. Det er sikkert de som synes jeg var egoistisk som ikke var hjemme med alle sammen, men hos oss fant vi ut at det beste for familien var at jeg kom meg ut i jobb. Jeg ble bare stresset av å gå hjemme. Av fem små barn, har jeg vært hjemme med tre. De to første og siste. De to første fordi det var forventet av meg, og siste fordi jeg måtte ha den tiden hjemme før jeg var på bena etter et tøft svangerskap med svangerskapsforgiftning. Med de to andre var det full fart etter noen måneder. Jeg var i storform, og kjedet meg hjemme. Så da ble det jobb og skole fra babyene var henholdsvis 6 uker og 3 måneder. Da hadde vi praktikant i hjemmet en stund. Det var så herlig. Kom hjem til ferdig middag hver dag. De to som gikk på skolen hadde fått gjort det meste av leksene før vi kom hjem. Ettermiddagene kunne vies til kvalitetstid med ungene i sin helhet.

For oss ble det vesentlig billigere å h praktikant enn å ha barnehage og SFO plasser. Nå er jo kontantstøtten på 7500 kr etter som jeg forstår, så hadde jeg hatt små barn nå, hadde jeg da sannelig latt babyen være med en praktikant, og brukt disse pengene til å la barne være hjemme i trygge og kjente omgivelser så lenge som mulig. Ser jo at det er mange som hevder at man er lat om man har noen til å vaske for seg, eller til å avlaste med barna. Hvorfor det egentlig? Det kommer jo helt an på hva man har økonomisk bærekraft til, og hva man prioriterer som viktig. For oss ble kvaliteten på samværet mye viktigere enn kvantiteten. Ikke for det, jeg beundrer de som finner glede i å være den ansvarlige hjemme. Gjøre det hyggelig og pent for de andre. Det ligger bare ikke for meg!

Må det være sånn at alle skal kunne kritisere hvordan andre innretter seg hele forbanna tiden? Kan det ikke være opp til hver enkelt familie?

Jeg er ikke noen fan av at noen skal uttale seg om hvordan andre lever. Ta på seg “besserwiser” hatten og absolutt ha en mening om andres liv. Hva vet man vel om hva andre har av belastninger i hjemmet? Det er jo nok av de som velger å uttale seg belærende om andre. For noen år siden ble jeg rimelig provosert av et innlegg i VG, og det resulterte i et heller iltert utbrudd på Facebook.

Marte Krogh sa jeg måtte ta meg sammen å trene, og mannen hennes sa det var et velmenende råd, så jeg fikk trent en time i dag. Heldige meg!! Fem barns mor, fulltids arbeidende og uten hushjelp og aupair, er heldig som kan nyte godt av Marte Kroghs uendelige visdom. For hun med en 9 måneders baby har jo all verdens erfaring. Drit og Dra! FB 10.01.2013

Jeg kan med hånda på hjerte si at som alene-mamma til fire som bodde hjemme, ny separert og med en veldig presset økonomi, hadde hverken tid til å trene eller økonomi til å ha hverken praktikant eller vaskehjelp. Jeg var grønn-misunnelig på Krogh som hadde mulighet til å prioritere egenpleie. Jeg hadde knapt nok tid til å få i meg en kopp kaffe på hjemmebane. Kanskje jeg faktisk er litt grinebiter også, for jeg leste jo selvsagt intervjuet i magasinet Mamma også, der kom det frem av min hverdag neppe kunne vært fjernere fra hennes. Nå protesterte hun heftig mot oppslaget, og når sant skal sies var det jo ikke like bastant i magasinet som det VG la opp til. Men nok til å få ei utslitt fem-barns-mor-fra-nord til å frese høyt og lenge.

Men hallo! Hadde jeg hatt råd til aupair, vaskehjelp og personlig trener to ganger i uka, så hadde jeg jammen ta benyttet meg av det jeg også! Så misunnelsen sitter vel i ryggraden min også..

Derfor tenker jeg på disse mødrene som nå forteller at de velger en løsning der de slipper trivielle gjøremål, og heller kan konsentrere seg om kvalitetstid med barna og egen karriere. Er det så himla ille, at de på død og liv fortjener å settes i gapestokk? Vi roper over oss at vi er likestilt i dette landet, men at en pappa prioriterer sin jobb og betaler seg ut av tidsklemma er ok, men gud bedre er du mamma å gjør det samme.. Da er hun både lat og udugelig! Fy på lanken altså! Da trekkes både omsorgsevne og morsinstinktet i tvil.

Nå tenker jeg vi får dra frem litt sisterhood og støtte opp om hverandre! Ja til fritt valg om hvordan man ønsker å organisere familielivet uten at medsøstrene står klar til å kjøre dolken inn mellom skulderbladene ved første anledning! Ja til å la alle ta det valget som er rett for dem uten at vi skal dømme de for å ikke ta konvensjonelle valg. Ja til friheten til å bestemme selv! Ja til å la kvinner bestemme over sin hverdag! Vi lever i 2019 for pokker!

 

 

Det går fint å følge oss både på Instagram og Facebook.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg