Jeg er lettere lattermild her.
Det som var en for meg viktig sak å sette fokus på, druknet i diskusjonen om headerbilet på bloggen. Budskapet ble knapt viet oppmerksomhet, men endte opp med beskjed om at min blogg ville blitt slaktet av øvrigheten, som omtrent burde få den fremlagt, og jeg er åpenbart ikke i stand til å ivareta min datters integritet.
Jeg følte meg nesten som litt som Fru Johnsen foran tilsynet for høy moral. Nå har jeg og Fru Johnsen det til felles at vi ikke er så veldig redd for å gi svar på tiltale, og vi tar begge tillfart i aftensangen og gir oss blanke i når det kommer til slike utsagn. Vi ser an avsender..
Jeg har ingen problemer med at min rolle som forelder skal bli gått etter i sømmene. Jeg er fullt ut istand til å stå opp for meg selv, og det til tross for jeg vet at jeg stiller meg lagelig til hugg for allmennheten.
PS! Legger diskusjonen død for nå, og skal bruke tiden min på å hvordan man kan jobbe for å skape bedre holdninger enn de som utvikler seg i samfunnet i dag . Gode innspill mottas med takk 🙂
