Det der er ikke greit!

Categories Blogg

Barn under skolepliktig alder er små barn. Små barn er små barn, og de kan finne på mye merkelige og uoverveide ting. De handler på impuls. Som foreldre er det ofte så man må ta en timeout uansett hvor man er, for å forklare forskjell på rett og galt. Det er ikke noe morsomt, men må man så må man. Been there, done that!

Da vi frekventerte Sørenga fikk jeg en real hakeslipp. Litt bortenfor oss lå den søteste småjenta på rundt 5-6 år, sammen med mammaen sin. Hun badet og koste seg. Ved siden av den lå det en annen mamma med en jente på 10-12 år. Den eldste av jentene matet  småspurvene på bakken. Det kom selvsagt endel av de, og jeg skvatt litt nå og da når en spurv kom susende rundt hodet på meg. Jeg er ikke noen ornitolog og ikke overvettes begeistret for fugler generelt, men jenta syntes det var stas. Hun matet og forsøkte å få de nærmere seg. Det var tydelig at hun syntes det var koselig med de små fjærballene.

Den minste av jentene reiste seg opp, og jeg trodde hun hadde lyst å mate spurvene hun også. Plutselig langet hun ut en fot og sparket etter de. Både jeg og den andre jenta ble sittende å måpe mot ungen. Så sparket hun på nytt. Småspurvene flakset unna i siste liten.
Jeg så mot mammaen til den lille jenta. Hadde hun ikke fått med seg hva hun gjorde? Det kan hun ikke unngått, for hun stod å så mot oss mens hun pakket sammen. Hun gikk mot jenta, men sa ingenting til henne. Ga henne bare skoene sine. Jenta tok de på og fortsatte å forsøke å snike seg innpå fuglene for å sparke etter dem.
Ingen sa noe til den håpefulle, og hun fortsatte å tumlet rundt etter fuglene.

»Du må ikke sparke etter fuglan! Det e ikke greit! Man skal vær snill mot dyran!»

Jeg hadde ikke tenkt å si noe, men jeg bare klarte ikke å la være. Når ikke de ansvarlige voksne sier noe, må det da være greit å si i fra? Jenta bare så på meg lenge, men sa ikke ett ord. Så snudde hun og begynte å sparke etter dem andre veien. Mammaen pakket ferdig og stod en stund å så på jenta si før hun rakte henne hånden og sa de skulle gå. Det virket som mor syntes dette var helt normalt.

Når ble det normalt å la barna sine sparke etter dyr? Jeg skjønner at små barn vil løpe etter fugler for å forske å fange de, og kanskje holde de, men sparke etter dem liksom?
Kom igjen alle mammaer og pappaer! Vi kan bedre enn det der? Vi skjønner alle at vi må lære ungene å respektere mennesker og dyr? At vi må være snille mot dem? Et barn er barn, og kan finne på nettopp slike ting, men når de gjør det må vi voksne ta vår rolle på alvor og si klart i fra at sånn gjør man ikke. Det er ikke greit! Skulle bare ønske det var mammaen som sa det, og ikke meg..

8 kommentarer

8 thoughts on “Det der er ikke greit!

    1. Jeg ventet liksom på at mammaen skulle ta tak selv, men så tok hun bare hånda på ungen og de skulle gå. Jeg ble så perpleks at jeg ikke gjorde noe! Helt sprøtt!

  1. Æsj for en ekkel unge. Psykopater/sosiopater liker å mishandle dyr i barndommen….så dette blir nok en ekkel voksen person etter hvert…☹️

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.