Akkurat nå sitter jeg på stranda og nyter dagen.
Det er rundt 25 grader og sola varmer godt i en kropp som gjør seg klar for å komme hjem til vinterkulda. Vinden rusker litt i håret men stryker ellers varmt mot kroppen. Det er deilig å sitte slik å høre bølgene slå rytmisk opp på stranden. Rundt meg er det masse norske pensjonister som koser seg sammen, og nyter stunden.
Jeg er klar for å reise hjem. Eller, ikke helt klar. Kofferten er et katastrofe-område. Likevel skal jeg nok bli klar til jeg blir hentet.
Jeg har en ting igjen å gjøre før jeg drar hjem. Fullføre en greie jeg har hatt lyst å gjøre lenge. Mamma vil nok riste oppgitt på hodet, men sånn er det når yngste datter virker å være i evig trassalder. Jeg er 48 år men mamma kommer fortsatt med formaninger. Jeg må bare le, for jeg vet alt hun sier kommer fra hjertet, men er man trassig så er man trassig! 😂
Så her sitter jeg så avslappet og rolig som går an, men gleder meg til å komme hjem til alle mine. Minnebanken er fylt opp, erfaringer gjør klokere og mulighetene er mange.
Livet er vakkert ❤️
