Da var skaden rettet opp og jeg er tilbake uten lue. Godt er det, for det var direkte trist bare å tenke på hvordan jeg så ut på toppen. Trøsten var at de fleste fikk seg en rimelig god latter om ikke annet. De kan le, men gråten den tok meg.. Nesten.
Forholdsvis fornøyd med å være tilbake til normalen, og det skal jeg være en liten stund til. Jeg puster med magen igjen, men Visa-kortet skjelver av skrekk i kortmappa.
Jeg har investert i shampo og kur for å holde orden på høysåta på hodet. Tro hvor lenge det varer denne gang?
2 kommentarer
Jeg skjønte nesten at de ville farge i stedet for å bleke mer. Det er mer skadelig for håret og KJØRE PÅ med mer bleking. Ble fint sånn 🙂
Jahhh… hadde jeg bare stoppet der da…..