Vesla lever i hovedsak med mammaen sin, og det er meg. Det er mye som rører seg i vårt liv, og av og til hender det ting som egner seg på trykk i varierende grad..
I dag har jeg vært vaskemaskin-reparatør, for vaskemaskinen min har hatt en lekkasje leeenge nå. Jeg har funnet frem nummeret til en som fikser slike ting, men bare ikke kommet meg til å ringe. Jeg har vasket klær og tørket opp på gulvet nå i lange tider, men i dag fikk jeg nok etter å ha gått meg våt på føttene! Her skulle det fikses! Nesten ett år () med lekkasje var nok!
Utstyrt med vannpumpetang, gaffateip, mobiltelefon og saks, skred jeg til verks. Det som var lekk skulle tapes til tørke. Jeg er i det minste ikke rådløs. Min filosofi er at om ikke gaffateip fikser det, er det bare å kaste mannskjiten.
Jeg begynte å tømme lo filteret, men der var det kun vann, slangen var hel og tom! Hva i all verden var greia da? Hvor var den forbanna lien? På innskytelse stakk jeg fingrene så langt inn der filteret skal sitte, og da kjente jeg problemet! Jeg måtte lirke litt før jeg fikk det løst. Tre bobby-pin, en skrue og en million små loops-strikk. Her lukter det dårlig husmor som slurver med å tømme lommene på klærne før vask. Samme det vel, når man er en fabelaktig reparatør når alt kommer til stykke!
Det er større fokus på spiseforstyrrelser hos gutter nå enn før, selv om det hevdes at det fortsatt er høye mørketall på denne diagnosen, Flere gutter enn jenter har en spesiell type spiseforstyrrelse som kalles megareksi.
Vesla har dysleksi. Det gjør at hun sliter med å tilegne seg fagstoff gjennom lesing, og hun sliter med rettskriving, derfor må mor bistå når det står om noe. Denne gangen var det naturfag, helse og livsstil, og en presentasjon som skulle leveres. Hun hadde laget to presentasjoner, men de var kanskje ikke optimal, så håpefulle var lettere frustrert, og ba om hjelp. Mens jeg leste gjennom stoffet mente jeg hun hadde fått anoreksi til å bli megareksi, og skulle korrigere, men da fikk jeg bare overlevert naturfags boka og beskjed om å lese. Jaggu lærte jeg ikke noe nytt da også.
Når forholdet til mat blir problematisk, bruker vi spiseforstyrrelse som en samlebetegnelse, og det er preget av usunn opptatthet av mat og tanker knyttet til spising, kroppsform og vekt. Dette er mest vanlig blant ungdom og unge voksne. Forstyrrelsen er ofte preget av usikkerhet vedrørende kropp og utseende, grunnet store endringer under puberteten.
De som har anoreksi sulter seg for å ikke få i seg kalorier, og har tvangstanker som gjør at de ikke klarer å spise. begrenser i stor grad matinntak.
De som har bulimi har samme fokus på å tape vekt som de med anoreksi, men overspiser store mengder mat på kort tid, og må derfor tvinge seg selv til å kvitte seg med kaloriene på en eller annen måte, for eksempel ved oppkast, bruk av avføringsmidler eller overdreven trening.
Så var det megareksi eller muskeldysmorfi. De som har denne lidelsen drives av å bygge muskler for å bli større. Veldig ofte kan det sees gjennom overdreven og lite variert trening. Man trener primært styrke, ofte kombinert med et strengt kostholdsregime. Vi snakker ekstreme mengder ensidig trening og et ensidig kosthold, og med et sykelig forhold til det å være fit. Når ikke resultatene kommer som forventet, er det mange som tyr til bruk av anabole steroider. Dette er en lidelse som fortrinnsvis rammer gutter, men ikke bare dem.
Felles for disse spiseforstyrrelsene er at de kan føre til store psykiske utfordringer, men paradoksalt er det også flere med psykiske utfordringer som får spiseforstyrrelser. Det blir nevnt at i en verden hvor de ikke har kontroll, er inntak av mat noe de føler de kan kontrollere, selv om det er på en sykelig måte.
Godt å være voksen tenker jeg. Kiloene er godt fordelt, matlysten på topp, og lat-makken har tatt meg.
Hvem har ikke fått med seg reklamen som går på TV, om pappaen som lager middag, og mammaen som kommer hjem litt mellomfornøyd fordi det er posesuppe til middag? Den der barna tegner ei ku, og den hopper ut av tegningen og sier «Toro er kjempe godt nok!» Jeg fordrar ikke den reklamen! Den er helt dustete! Jeg synes ikke den har mål eller mening. Hvorfor hopper kua ut av tegningen, for hva har den med tomatsuppe å gjøre? Og så den setningen «Toro er kjempe godt nok».. Hva er det slags forurensning av språket? Og bare så dere vet det, Toro er IKKE kjempe godt nok!
Da jeg var å handlet i dag, fikk jeg ufattelig lyst på grønnsakssuppe, og tenkte at en pose Toro suppe nok kom til å gjøre susen. Det er en suppe jeg synes er veldig god, og jeg fikk vannet på kok straks jeg kom hjem. Da jeg tømte innholdet i suppe posen i vannet ble jeg skeptisk. Der var det ikke mye grønnsaker!
Suppen skulle inneholde gulrot, purre og brekkbønner, men det var flaue greier! Tre-fire gulrotbiter, og en brekkbønne! Det var ikke mye å skrive hjem om. Hadde det ikke vært for at suppa smakte godt, hadde jeg skrevet et brev i tre eksemplarer til Toro for å klage. Men jentesur og grinete måtte jeg saumfare kjøleskapet etter redning, for jeg var skrubbsulten! Heldigvis fant jeg råd. Man tager hva man haver!
Grønnsaksblanding, buljong, pasta og kjøttpølse, og dermed ble det et herremåltid! DA var jeg klar til å nyte, men å tenke at suppe fra Toro er middag i seg selv, nei det nekter jeg. Toro er ikke kjempe godt nok i mine øyne!
Altså, jeg lager nytt kåntent. Godt kåntent, og det koster! Dere som følger meg kan vel aldri tenke at alt jeg gjør er gratis? Å gi dere tilgang på min eminente person er jo så slitsomt, og det synes jeg absolutt dere bør betale for, så vipps! Vipps! Vipps! #2177 (Jeg bruker jo tida mi på dere, det er ikke dere som bruker tida deres på meg.)
Jeg tenkte dere kunne vippse sånn at jeg får meg en ferietur. Da kunne jeg laget kåntent om hvordan dere kan bestemme om jeg skal dra på firestjerners eller femstjerners hotell. Bare å betale, så får dere influere en influenser. De som vippser mest får bestemme! (Det er ikke for at vi skal få en ferietur, men kåntent tross alt.) Bare vipps, vipps, vipps! #2177! Jeg trenger at dere vippser!
Jeg har lyst at Vesla også skal lage kåntent, men hun trenger også penger til det. Det koster tross alt MYE å være så pop som jeg er, og jeg vil hun skal få samme hypen som jeg har fått, jeg er tross alt blitt en STOR influenser. (Har lagt godt på meg i jula) Bare vipps, vipps, vipps! #2177! Jeg trenger at dere vippser!
Ikke gidd å kom her å si at jeg tigger, det gjør jeg da slettes ikke! Dette er jo tross alt utvikling av ekte kåntent! Bare vipps, #2177! Gi så det svir!
(Dette er satire og ment som humor, men bare vipps #2177 likevel, for det er til Leger uten grenser!)
I går forlot jeg Vesla hjemme og dro ut på vift. Endelig ble det en liten luftetur for mor på kveldstid. Ut å treffe nye mennesker og gamle kjente. Et kjærkomment avbrekk i rutinene. Det ble en morsom og sein kveld.
Det er litt merkelig. Hvis noen spør meg om å bli med på byen god tid i forveien svarer jeg ja, men finner på 1000 unnskyldninger for å avlyse, men hvis det er impulsivt, da er jeg med. I går ble det impulsivt og selvsagt travelt da jeg begynte å ordne meg, så Vesla tok håret mens jeg fikset sminken. Teamwork makes dreamwork. Da jeg skulle finne frem tøy fikk jeg derimot en realitets sjekk. Det er absolutt på tide å fornye garderoben en smule, for jeg har en mengde utrangerte klesplagg!!
Når dame 50+ drar ut, så er det ikke for å sjekke opp noen mannebein. Ikke denne dame 50+ i alle fall. Det er godt å gå ut å snakke med noen om andre ting enn hvor teit jeg er som mamma, hvor lite jeg forstår om det å være ung, hvor slitsomt det er å være ung, og hvor urettferdig jeg faktisk er. Vesla og har hadde nemlig en aldri så liten disputt før jeg dro, og jeg var en anelse irritert da jeg dro hjemmefra. Da var det godt å snakke om alt annet! Jeg fikk noen timer timeout, og var lykkelig da jeg vente nesa hjem igjen, lettere tilslasket.
Vesla har treningshelg i dag og i morgen, så jeg har tilbrakt dagen alene. Den har jeg frekventert på sofaen sammen med fjernkontrollen. Det er godt å få hentet seg inn etter en hektisk uke og en sein kveld. Nå skal jeg bare fortsette å nyte en deilig kveld med mitt yndige pikebarn. Hun slapper av etter en lang trening, jeg jobber litt, blogger litt og sitter bare å kjenner på at livet er godt .
I dag er det skoleball, og Vesla stor-gledet seg til fest. De siste dagen har det gått i kjoler, frisyrer, sminke og annet tjafs. I tillegg har det vært gauling uten sidestykke siden hun er med i skolebandet. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene, og jeg kan ikke fri meg fra å tenke hvordan ting hadde vært om hun hadde vært like dedikert når det gjelder skolearbeidet?
Nu vel, håpefulle har som kjent gått kokko-bananas i mine gamle kjoler, uten umiddelbart hell, så vi begynte å tråle på nettet. Det ble mange nei, og jeg begynte å bli lei av å leite etter kjoler. Så kom meldinga. Den nydeligste kjolen skulle selges, og det var her i byen. Vesla dro for å inspirere herligheten, og det var full jackpot! Kjolen ble kjøpt, og vi har beundret den vakre kreasjonen som bare ventet på å bli tatt i bruk, og i dag er kvelden!
Det har vært minke og hår for full gjeiping. Ikke helt at jeg skjønner hvorfor, for det er maskeradeball, så da skal hun jo ikke vise ansiktet.
Vesla får altså være prinsesse for en kveld. Det måtte selvsagt foreviges før hun dro. Hun ble riktignok ikke kjørt med hverken hest eller limo, så det ble mammaen som måtte stille opp som sjåfør. Så da får vi se da, finner hun drømmeprinsen sin? Håper hver fall hun kommer hjem med begge skoene på, for de er mine!
I dag er det julaften, fødselsdag og 17. mai på en gang, gleden er formidabel og hjertet er gult! Jens Petter Hauge blir «ækte Glimt-gutt» igjen, og jeg er strålende fornøyd!
Jeg var utrolig nervøs da Hauge ble returnert til Eintracht Frankfurt etter jul, for den siste tiden har han vært sabla god på banen, og levert så det holder! Hvorfor kunne ikke bare Glimt beholde han? Endelig virket det som Glimt igjen hadde fått seg en giftig angrepsrekke, også returnerte de gullrekka tilbake tilsynelatende uten å sloss for å beholde de beste spillerne. Makan!
Men så kommer altså Hauge tilbake til Glimt og hvor hele eventyret startet. Ikke helt sant faktisk, for han spilte garantert på et av de lokale miniputt lagene først, men han kommer tilbake til byen det startet i. Hva de måtte betale for han vites ikke, men prislappen før jul var 50 millioner. Kan jo hende Glimt returnerte han fordi de ventet på nyttårs salget? Uansett, vel verdt pengene!
Jeg er ikke hysterisk fotballfan, men jeg er hengiven, og Glimt kommer definitivt først. Artig at Norges for tiden beste klubblag kommer nordfra. At de gjør det greit i Europa er heller ikke galt. Så da sitter jeg her da. Blid og fornøyd, og gleder meg bare så utrolig til 23. januar. Da møter Glimt Maccabi Tel Aviv hjemme på Aspmyra.
Lykken å tenke på, på en helt vanlig mandag altså!
I dag regner det. Vi snakker ikke om litt yr i lufta, eller litt småregn, det bøtter ned. Verre skal det bli sier værmeldingen. I morgen er det ventet 70 millimeter nedbør. Seriøst?! Det orker jeg ikke! Pelsprinsessa er ikke spesielt interessert i å gå ut, og husdronningen like så, derfor sitter vi inne å furter. Heller snø enn regn sier jeg, hvert fall i moderate mengder, men det virker ikke som noen ting kommer i moderate mengder ovenfra.
Mine erindringer fra jeg var liten, var at det var snø det meste av vinteren. Vi lagde snøhuler, snøborger og hadde snøball-krig. Vi dro på skiturer og var i akebakken hele tiden. Det kan man jo ikke lengre, man rekker knapt å planlegge å gå ut før været skifter til regn. Med regn blir man våt på føttene med vintersko, og kald på beina med støvler. For å ikke snakke om risikoen for å brekke lårhalsen med å gå ute i støvler om vinteren.
Nei, jeg skulle ønske det var mer stabilt vintervær, så kunne vi spart regnet til i mars og april når vi er lei snøen.
Anyways. Husets pelstryne måtte ut å gjøre sitt, og matmor gikk motvillig med (u)dyret. Det var akkurat som jeg fryktet. vått…
Og glatt..
Jeg tok et og annet hallingkast, men jeg holdt meg på beina. Det ble ikke noen lang tur, for jeg stavret meg rundt som gamle Olga på nitti, og det var slitsomt. Nå er det bare å finne frem brodder, og de skal brukes heller enn at jeg skal ligge flere uker med føttene i strekk på sykehuset!
Mange ønsker seg en hvit januar, og planlegger for det. Nei, det er ikke snømengder som etterlyses, men å holde seg uten alkohol. Det gjør ikke jeg. Riktignok har jeg mange laster, men alkohol er ikke en av de, og grunnen er såre enkel. Det er nok ikke mange som tåler så lite alkohol som jeg gjør, og som blir så himla dårlig av selv små mengder. Siden jeg har det sånn, orker jeg rett og slett ikke alkohol til tider. Så det å være avholden en måned eller to er ingen krise, men siden jeg ofte står over, har jeg heller ikke noe direkte behov for det heller.
Sånn to dagers eller tre dagers fest funker ikke på meg uansett. Dag en er jeg feststemt og happy, dag to og tre vil jeg helst ligge hjemme i fosterstilling på sofaen. That’s me! Festivaler er grusomme. Dag to sliter jeg med å bli klar for fest, og jeg ender alltid med å legge meg tidlig, som regel bortimot edru. Noen er laget for fart og spenning, jeg er laget for kos og komfort.
Så langt ser det ut som det blir hvit januar på meg likevel. Vesla er nå i alderen der jeg må være klar i tilfelle noe skjer. Hun er begynt å dra på fest, og jeg er fullstendig klar over at hun ikke er noe bedre enn andre ungdommer på hennes alder. Livet lokker med så mye fristende. Da er det greit å være stand by i tilfelle hun trenger en voksen. Det er bare sånn det er akkurat nå. Mor må derfor ha hvit januar, selv om det ikke er begrunner i helsegevinst, men et det noen gevinst med hvit måned?
Helsegevinsten ved å ha hvite måneder er minimal i følge en svensk forsker.
Det er ikke noe galt med å ta seg en hvit måned, det er en renselsesperiode for kroppen og hjernen. Men det å drikke mye i desember, ta ett opphold i januar, for så å begynne å drikke igjen gir ingen helseeffekt, sier Hammarberg til SVT.se.
Her på bjerget er vi ikke like enige. Helsedirektoratet innførte i 2012 en kampanje med hvite uker. De presiserte at målet med kampanjen ikke bare var at folk bare skulle ta alkoholfri i et par uker, men at de ønsket folk skulle reflekterer over alkoholbruken sin, og om nødvendig reduserer forbruket. Og m jeg tror det fikk effekt? Nei, tror bare det gir oss som forbrukere en bedre samvittighet for hvor mye vi drikker ellers.
Som mamma til en tenåring regulerer det der seg selv. Vesla står på terskelen til en ny epoke i livet der hun Ofte vil ferdes på arena med alkohol, og da vil jeg hun skal være trygg på at hun kan ringe hjem uansett hva som skjer. Jeg vil ikke at hun skal få kjennskap til medaljens bakside uten å vite at hun fortsatt kan ringe hjem, og at noen kan få henne ut av situasjoner hun ikke skal være i dersom noe skjer. Det er like mye en trygghet for meg som for henne. Om det betyr at jeg får noen år fremover med hvite uker er det ikke noe tap for min del. Det betyr bare at jeg slipper å spille russisk rulett med formen min dagen derpå. Så da er det avgjort, og jeg har hvite uker og det blir egentlig bare vinn-vinn-vinn og vinn for min del.
Litt usikker på om jeg bor i urbane strøk, eller om jeg bor ute i villmarken? Joda, de sørfra vil nok si at jeg bor i Gokk uansett, men jeg bor 15 km utenfor en by med noen og femti tusen innbyggere, og på et lite tettsted med ca 3500 innbyggere, så litt urban hevder jeg at jeg er.
De siste dagene har jeg dog vært tvilende til om jeg er så urban som jeg liker å tro siden ørn og rev har lusket rundt husveggen på jakt etter den lille lekkerbisken som bor i huset. Ikke meg denne gangen, men den lille firbente. Jeg skjønner godt om noen vil kose med henne, men å bruke henne som formiddags snack, det synes jeg er noe ufint. Også får man jo så mye pels i munnen!
I dag satt jeg på hjemmekontor, og plutselig hørte jeg en intens knurring etterfulgt av rasende bjeffing. Helt ærlig, hun er tre år og det er bare andre gangen jeg har hørt henne knurre, så jeg løp til for å se hva det var som gjorde henne så ilter. Hun på sofaryggen på stive poter og så ut vinduet mens hun knurret og bjeffet. Sannelig hadde ikke enda et dyr entret nærområdet.
Rett nedenfor hagen lå det en liten reinflokk og koste seg. Det så ikke ut som de brydde seg om den lille hissigproppen min i hele tatt. Rolige og bedagelige dyr som ikke hadde annet fore enn å nyte livet så det ut som.
Jeg lurer på om jeg er blitt villmarkens datter? Her ferdes oter, mink, elg, rev, ørn, og nå også rein, så man kan jo lure på hvor man bor. På vidda, på landsbygda eller i et mer urbant strøk? Samma det, jeg lurer på hva det neste som dukker opp er? Bjørn? Ulv? Løve? Eller kenguru? Jeg vurderer sterkt å begynne å ta billetter når jeg får besøk, for dette er jo reine zoologisk have.
Anyways, jeg har underholdning rett utenfor stuevinduet mitt, enten det er vær i alle varianter eller ville dyr. Aldr et kjedelig øyeblikk for oss ute i villmarka, og det lille pels trynet tror som vanlig hun er stor og farlig så snart noe eller noen nærmer seg. Da er det vanskelig for matmor å få ørens fred!
) med lekkasje var nok!
.
