Vesla lever i hovedsak med mammaen sin, og det er meg. Det er mye som rører seg i vårt liv, og av og til hender det ting som egner seg på trykk i varierende grad..
I går hadde jeg ei fin stund med ekstra-datteren i hus. (Neida! Blir aldri for mange døtre!) Det som er så fint med henne, er st hun er så varm og omsorgsfull. Hun ser det gode i alle og har forståelse for hvorfor alle er som de er. Det betyr ikke at hun er enig i alt, bare at hun evner å se andre mennesker tross motsetninger.
Mennesker som henne gjør meg mjuk om hjertet, for hun er raus og varm. Jeg er så glad for at hun er en del av familien min.
Rart hvordan noen mennesker bare får sin egen plass i hjertene våre, og blir der for bestandig. ❤️
Jeg liker en god spøk, og kan le meg skakk når noen går fem på. Jeg tåler å få tilbake, og jeg er så naiv at jeg virkelig lar meg lure gang på gang, og må bare le oppgitt av meg selv.
Hvis andre har gjort en prank mot noen på jobb, får jeg ALLTID skylda. Jeg ler om mulig enda mer da.
Ferietid er høysesong for å finne på trollskap på jobb. Selvsagt er det den som har ferie som får unngjelde. Problemet er at jeg er tom for idéer!
Hva kan jeg finne på som ikke er ondskapsfullt men fremkaller en god latter hos den som kommer fra ferie?
Jeg grubler og pønsker, men trenger morsomme tips!!!
Media har lenge hatt fokus på at unge mennesker sliter så mye med selvfølelsen rundt egen verdi på bakgrunn av kropp. Det har vært mye kritikk mot influensere som fronter kirurgiske inngrep, og som bagatelliserer disse. Men kan gjerne spørre seg selv hvorfor dette har bredt så om seg, for det kan ikke bare være influenserne som er årsaken? Mange av disse har gått ut og frabefalt operasjoner, og ytterligere andre har gått ut med at de har fått reversert inngrep.
I dag ble jeg regelrett forbannet. Rett og slett rasende.
Ei ung jente var inne og sjekket muligheten for slanke-operasjon på nettet. Ikke via en norsk klinikk, men en i Tallin. Hun ble da kontaktet av en norsk selger på telefon.
Denne selgeren forsøkte å selge inn operasjonen til den unge damen, som overhode ikke trenger noen operasjon. Fremgangsmåten som ble benyttet var direkte uetisk.
Selgeren fortalte at siden den unge damen hadde lagt på seg noen kilo i corona-perioden, måtte hun regne med å fortsette denne trenden. Hun ville utvikle fedme innen kort tid. Det eneste som kunne hjelpe var operasjon. Hun fortalte at sexlivet ville forringes over tid, og det var et pluss dersom operasjonen ble gjennomført. Det vil være så og si umulig å komme tilbake til normalen ved kostholdsendring og trening, og operasjon var eneste utvei. I løpet av samtalen foreslo hun faktisk å få gjennomført operasjonen i løpet av få uker.
Her er ei ung dame uten fysiske plager, som kun sjekket ut mulighetene, som omtrent blir prakket på en operasjon som skal være siste utvei for de med alvorlig fedme, uten å være i en kategori som har behov for det!
Her er en selger som fastsetter dato for inngrep UTEN at det har vært noen form for medisinsk konsultasjon med en lege.
Her er en selger som fremstiller inngrepet som en easy way ut av frustrasjonen og veien til et godt og bedre liv.
Jeg var så forbannet at jeg hadde mest lyst å hente tilfart i aftensangen og reise selgeren langt inn i helv..!
Det er ikke rart at operasjoner for å se vakker ut blir mer og mer vanlig når unge usikre damer blir møtt på en slik måte.
Hadde det vært opp til meg hadde denne selgeren blitt anmeldt til helsetilsynet og Forbrukerrådet. Helst skulle jeg lagt ut navn og nummer, OG link til vedkommendes sosiale profiler. Det er dessverre ikke opp til meg, og det skal vedkommende være utrolig glad for.
Å skylde ensidig på influensere for denne trenden blir feil. Her må det holdningsendring hos helseforetakene på globalt nivå!
Vi kommer alle med forskjellige fasonger og utseende, men det er bare eksteriør. Vi blir ikke lykkeligere om vi ser ut som et glansbilde. Det er vår egen psyke vi må jobbe med. Vi må innse at skjønnhet falmer, og at det er andre ting som definerer vår vellykkethet. Vi må lære oss å like oss selv på bakgrunn av våre verdier og integritet. Man blir ikke mer lykkelig om man bruker en formue på operasjoner som man strengt tatt ikke trenger!
Kom å tilby meg en slankeoperasjon, og vedkommende kan ta den skalpellen og stikke den opp der sola aldri skinner!!!
Det er så mange vakre plasser i Norge, men vet ikke om så mange finere plasser enn Bodø når været er som nå. Ikke for det, gradene kunne nok vært betraktelig høyere, men Bodø leverer..
Å kjede seg er sunt. Da blir det vanvittig mye bedre når det endelig skjer noe morsomt. Det har vært litt kjedelig en stund, men det skyldes selvsagt at vi har måtte praktisere sosial distanse.
Vi feiret Sankthansaften sammen med noen venner i går. Jeg forstod det slik at vi skulle være noen sammen og grille, men plutselig ynglet det med mennesker overalt. Først var det litt overveldende, men det gikk seg til.
God mat på grillen, bål og musikk. Gode venner og morsomme øyeblikk. Det er slike ting som gir innskudd i minnebanken.
I dag har det vært tid for litt nostalgi. Gjensyn med Sex og singelliv. Jeg ler nå litt for meg selv. Serien har ikke mistet sin relevans etter alle disse årene.
Faktisk er den relevant for meg mer enn noensinne. Jeg ser og ler, og ikke minst kjenner jeg meg igjen..
Da jeg var liten gikk jeg og søstrene mine på tåspissene ca en uke i måneden. Forsåvidt pappa også. Mamma var grinete som få den uka.
Vi synket oss aldri, vi tre jentene og mamma, så vi hadde hver vår uke der vi var en hormonbombe alle fire. Siden en syklus stort sett er fire uker, var det alltid en av jentene som hadde mensen.
Siden vi alle hadde relativt sterke meninger, gikk det ei kule varmt nå og da, og det var merkelig nok alltid den som hadde mensen som var regissør for dramaet.
En gang jeg og mamma hadde en aldri så liten uoverensstemmelse, gikk det ei kule varmt. Ikke hos oss jentene, men høvdingen i familien.
«EI UKE I LIVET MITT! BARE EI FORBANNA UKE! E DET SÅ MYE FORLANGT? EI UKE UTEN MENSEN I HUSET! DET E ALT Æ BER OM!»
Husets herre var rødglødende og harm. Han hadde fått nok! Det skal faktisk sies at han var en rolig sindig kar for det meste, men der var grensen nådd.
Vi to damene stod måpende å så på den høyeksplosive, vekslet så et kjapt blikk før vi brast i total latter. At pappa mistet beherskelsen var sjelden kost, men ikke mindre morsomt av den grunn.
For så vidt tenker jeg han hadde hatt større grunn til bekymring dersom han var blitt bønnhørt. Ei uke uten mensen på den tiden hadde vært grunnlag for ei solid hodepine for herren selv…
Det klassiske Tinder-spørsmålet kommer veldig ofte tidlig når man chatter. Hva ser du etter? Ja, hva er det egentlig jeg ser etter?
Jeg ser etter integritet. Jeg ser etter reflekterte menn som har meninger. Jeg ser etter humor. Jeg ser etter modenhet. Jeg ser etter noen som tar ansvar for livet. Jeg ser etter verdier jeg verdsetter. Jeg ser etter tillit og aksept. Jeg ser etter et bra menneske.
Hvorfor jeg da leter på Tinder er et sant mysterium.. 😂
Oddsen for at jeg finner han på Tinder er vel minimal, men at det finnes mye potensiell trøbbel der inne kan jeg garantere.
«Nei, søker vel ikke noe spesielt, er vel bare generelt nysgjerrig.»
Det er vel det mest riktige svaret på spørsmålet. Jeg er veldig nysgjerrig på det meste, og det blir unektelig endel latter mens jeg chatter.
Møte noen? Nei, jeg har forsøkt meg på en kaffe nå og da, men det har ikke funket for meg. Jeg konstaterer at det er et morsomt tidsfordriv, men det er neppe plassen jeg skal treffe min significant other på.
Sankthansaften er egentlig en gammel hedensk markering av sommersolverv. Vi hos oss, feirer denne dagen med bål og grilling, og bryr oss ikke så mye mer om tradisjonen foruten at det er en hyggelig kveld med familie og venner.
I år skal jeg og Vesla plukke blomster og legge dem under puta vår.
I følge gammel overtro skulle man også natt til Sankthansaften plukke 7 ulike blomster å legge de under hodeputen. I løpet av natten skulle du, gjennom dine drømmer, få se hvem som skulle bli din fremtidige ektemann.
Ikke for det, jeg har allerede møtt min drømmemann, så vet ikke helt om jeg trenger det. Ekteskap er dog helt uaktuelt. Det fine med han er at han er snill og god, og finner alltid på noe hyggelig vi kan gjøre sammen. Han synes jeg er noe av det artigste mennesket å være sammen med, og vi kan sitte å skravle på timevis. Garantert han jeg blir å drømme om.
At trening er ferskvare er atter en gang konstatert og bekreftet. Etter noen få uker med å være slækkis, var det atter en gråværs dag, og jeg tenkte at NÅ var tida inne til å komme seg å trene.
Dørstokkmila var utrolig drøy. Jeg holdt på å finne gode unnskyldninger for å slippe flere ganger, men holdt ut.
Det er noe eget med å løpe til man kjenner lungene vrenge seg, og trene mage til man nesten tisser på seg, for så å ta knebøy til melkesyra fyller seg så i lårene at man lurer på om man noen sinne klarer å løfte beina igjen noen gang.
Og for hva? For at man forlenger livet! Jada, jeg vet da det, men i hvilken ende liksom? Og hvor mye forlenger jeg livet egentlig? Ett år? To år? Da kunne jeg heller sørge for å nyte den tida jeg bruker på å trene, for jeg har nok trent like mye. Kvalitetstid med sofaen er ikke å forakte.
Jeg er rimelig klar for å gi opp hele treningsgreia og bare senke meg tilbake i min egen lille verden. Gi pokker i om jeg eser ut og puster som en hval!
Bare la meg treffe den tosken som sa at smerte er gøy, så skal jeg gi han en rett høyre og se om ikke pipa får en annen lyd!
Heldigvis startet ikke dagens mandag som forrige uke, så da tegner det kanskje til å bli en fin dag. Det gjelder bare å stå opp med rett fot skjønner jeg. Her i huset hersker en rolig og fredelig atmosfære. Vesla har omsider begynt sommerferien sin, og det er godt å slippe å vekke henne, og ikke minst slippe å mase på henne 24/7. Mammaen får en morgenen i ensom Majestet, akkurat som hun liker, og pikebarnet får sove lenge. Kan ikke bli bedre.
I går gjorde jeg en super-deal med henne om at dersom hun klippet gresset, så skulle hun få litt lønn selvsagt, men hun skulle også få ligge ute i telt. Det var tross alt en nydelig sommerdag. Pikebarnet slo til, og vi fikk tatt et skikkelig skippertak i hagen sammen. Teltet kom opp, og barnet flyttet ut.
Jeg kniste litt da jeg fikk telefon om å komme på innflytterfest. Inne i teltet hadde hun seng, et lite bord, to puffer, et maleri, et speil og en eske med ting og tang. Jeg lurte på om hun kom til å ligge ute lenge siden hun hadde ordnet så fint i teltet, men hun bare smilte kryptisk til meg og sa vi fikk ta en dag av gangen. Det tror jeg er lurt, for i dag regner det og er en tanke kjøligere.
