Vesla lever i hovedsak med mammaen sin, og det er meg. Det er mye som rører seg i vårt liv, og av og til hender det ting som egner seg på trykk i varierende grad..
Det er mange som har opplevd overdose i nære relasjoner. Alle vet at overdosen bare er avslutningen på en lang vei som har vært tung og gå for de det gjelder og de pårørende. Det som er forferdelig trist, er at det er så mange overdoser etter opphold i fengsel og behandling. Det betyr at vi fortsatt er skrekkelig dårlig på ettervern. Hva skal til for at vi prioriterer og sette inn tiltak for disse som virkelig trenger en hjelpende hånd av samfunnet?
Jeg føler at det er mange som mener de som ruser seg selv er skyld i problemene, og må ta ansvar for eget liv, men har vi lov å snu ryggen til å toe våre hender av den grunn..?
Avisa Nordland har en reportasje om markeringen av Verdens Overdosedag 2018 fra Bodø. Den kan du lese her.
Svetten driver i tinningene mine. Pulsen er høy, sky høy! Jeg kjenner hvert eneste ett av pulsslagene mine. Jeg kjemper febrilsk for å få kontroll over pusten. Jeg hikster og gråter, men skjønner ikke helt hvor jeg er..
Samtidig som kroppen begynner å roe seg ned, begynner jeg å innse at jeg har et mareritt. Det har ikke hendt..
Jeg drømte at jeg var med min forrige kjæreste. Vi ligger i senga i mørket og skal sove. Er småirritert og småkrangler litt. Så ser vi silhuetten av noen som passerer vinduet vårt. Jeg husker plutselig at døra ut er åpen. Jeg har glemt å låse den. Han reiser seg og går til vinduet, åpner det for å skremme dem bort. Når han åpner blir han angrepet. Så våkner jeg vettskremt…
Samme drøm kommer igjen, og igjen… Det føles som jeg lever nettene mine i en skrekk-film. Er det rart jeg er dau-trøtt på dagene..?
Godt vi har FB til å minne oss på små anekdoter som vi har glemt..
Da Vesla var tre år lærte hun oss følgende:
Vesla har arvet noen lydbøker etter storesøsknene, og satt med en gammel bærbar cd-spiller å hørte i går. Nå erklærte hun følgende: “Æ vil sitt på pc’n din og se på høreboka mi!” Sansene er et noe brokete område for en treåring..
Vesla har vært supporter på fotballkamp det steminigen ble noe opphetet. En voksen supporter-pappa elle noe sånt utbrøt: “Oj, Nu blir det helvete!” Vesla satt på benken og så ei stund, før hun så opp på mannen og sa: “Jaha.. Nu blir det “sittelig” helvete!”
På den tiden var det kåring av leverposteiungen, og bustehodet var en av favorittene. I lys av denne kunne alle laste ned bilde av seg selv på leverposteiboksen og bruke det som profilbilde. Jeg var selvsagt med på det (filter-guri som jeg er!)
Vesla sitter storøyd å ser på mitt nye profilbildet og utbryter til pappa’n: “Ho mamma e leverpostei-ongen, det blir ondt for ho når dæm stempla ho!”
For fire år siden begynte hun i andre klasse. Endelig øynet jeg at jeg begynte å få ei stor jente.
Vesla kom hjem fra skolen, glad og fornøyd, men midt under middagen kom det et hyl uten sidestykke, og tårene sprutet! Jeg lurte på hva som stod på og hun hylte ut: “du glæmte å fyll saft på flaska mi i dag og æ måtte drikk vann!” Jeg måtte bare beklage å si at jeg skal huske det i morgen. Hylet steg til uante dimensjoner før hun fortsatte: “Nei! Førr det e mye bedre med vaaaann!!” Ikke langt mellom latter og gråt her for tida…😳
Jaja tenker jeg.. Det kommer bedre tider…
Samtidig er jeg så glad for FB minnene mine, støtt og stadig bidrar de til at munnvikene mine peker oppover…
Vesla og “Ole blom”
Apekatta som vil bli stor så fort som mulig, men fortsatt er hun lita..
Ikke bare Vesla er slagferdige i replikken, Mimmi-ungen og mammaen hennes har også sine gullkorn..
Kanskje bra det sånn at ikke bloggen overøses av innlegg hele tiden. Helt klart at denne mamma’n har lite å gjøre når Vesla er i seng, for da spinner hjernen rundt sin egen akse.
Jeg har tilbragt helga sammen med mor og far. Flåsete bruker jeg å si at de ødela meg som menneske, for de ga meg en fantastisk barndom og lite å klage over. Vi jentene var skikkelig heldige med foreldrene. Garantert at vi fikk de beste! ❤
Bloggen min har vært overfylt av dårlige bilder tatt med iPhone. Jeg har alltid ønsket meg skikkelig kamera, men det har aldri vært tema. I helga fikk jeg speilrefleks kameraet til far. Han syntes det ble for stort og uhåndterlig. Åhhh! Jeg ble så glad!
Jeg prøvde det ut og fikk ikke ETT klart bilde første timene.. så skjønte jeg at det var TO plasser jeg kunne skru på linsa.. OMG! Jeg er ei skikkelig kløne av og til, men til mitt forsvar skal sies at jeg ikke fikk bruksanvisning og er for sta til å spørre!
Så nå skal jeg ta bilder! Kommer sikkert til bli reine bildekavalkade her inne!
Vesla var litt søt når hun så på meg og sa tørt: «Du kan jo ikke ta bilde av dæ sjøl, for det e jo ikke filter på det!»
Hvem hadde trodd at pappa’s nye kjæreste skulle være den som fikk mamma’s hode over vannet?
Etter 15 års kjærester/ekteskap var det over hos oss. Mor og far gikk hver til sitt, og fikk nye partnere. Akkurat da var ikke Younger fra TV2 laget, men hadde den det ville jeg straks skjønt at nye forhold må velges med veldig omhu. Jeg hadde da ikke lært teorien om “bad pancake”, som går ut på at det første forholdet er som den første pannekaken.. Blir sjelden vellykket! Ble ikke det for meg i såfall.. Fars forhold varte heller ikke, men ble vellykket for mor!
Mor og far ble single igjen. Mor møtte en herlig venninne i fars nye x. Så bra at til og med Snuppsi ble boende igjen hos henne da far flyttet. Kunne det bli bedre? Da snuppsi ungen fikk vitnemålet åpnet jo dette fantastiske mennesket hjemmet sitt for Vesla og meg også, og vi ble oppvartet etter alle kunstens regler.
Klart vi måtte ut å spise etter vitnemåls utdelingen. Alle sammen. Det ble så koselig at vi måtte ta et felles blide av oss. “Hmm.. bildet kan få tittelen: Pappa og x-ene!” mente jeg og syns jeg var fryktelig morsom. Vesla så på meg og sa tørt: “Ja, eller Pappa og heksene!”
Likevel er det noe som jeg stadig tenker på, og det er dette mennesket som har tatt vare på min datter i fire år. Vist henne omsorg og kjærlighet. Trøstet og støttet jenta mi i tykt og tynt. Involvert meg i viktige avgjørelser og begivenheter som jeg var for langt unna til å ta del i. Sendt meg video av henne, sendt live slik at jeg også har fått sett henne på håndballbanen. Vi har vært så ufattelig heldige å få denne damen inn i vår familie, hun er verdt sin vekt i gull og jeg kan aldri få takket henne nok for det hun har gitt mine barn i form av kjærlighet og omsorg <3 <3 <3
Når ikke ting blir helt som man har tenkt, så kommer det hverdagsengler inn i livet vårt på de merkeligste måter.
Tusen takk Hege, for at du finnes! Det finnes ingen over og heller ikke noen på siden!
Pappa’n til Vesla er alminnelig slank og ganske høy. Mamma’n til Vesla er overhode ikke det. Vesla har arvet kroppsform etter pappaen sin og er også alminnelig slank. Tidvis har hun vært i faresonen på vekt, og undervektig i forhold til standarder men har kommet seg sakte men sikkert. Fra hun var baby og frem til hun var syv år var det alltid mye mas om vekt og kosthold fra helsestasjonen. Hun ble stadig veid, og funnet for lett.
Hun har vært testet og undersøkt i alle ender, og alle farlige sykdommer er utelukket.
Heldigvis har vi hatt en fornuftig fastlege som har valgt å se hele barnet, ikke bare sett på pecentilskjema. Vesla har hatt matallergi, og tidvis veldig mye mageknip og luft i magen. Dette gjør at hun i perioder unngår å spise. Ikke for at hun ikke er sulten, men fordi hun forbinder mat med smerte. Det gjør igjen at hun ikke vil spise. Vi har testet og testet og testet, men får ikke noe entydig svar på hva det er som gjør at hun blir så dårlig. Hun har det som kalles selektiv spiseforstyrrelse. Det er omstridt blandt legene om dette er en sykdom eller en tilstand. Dette fordi de fleste barn har dette, men da i kortere perioder.
Vesla foretrekker å spise er frukt og grønt. Faktisk er hovedbestanden av det hun spiser nettopp dette, og det får meg til å ha en mistanke til at hun faktisk kan være fruktose-intoerant, men dette har vi ikke fått bekreftet.
Vår lege sa tidlig at vi ikke skulle mase om maten. Bare servere samme mat til henne som de andre alle måltider, så fikk hun spise det hun ville. Han mener at ingen barn med tilgang til mat sulter ihjel i Norge. Når hun får matvanene inn, kommer hun til å spise det hun får etterhvert, men hun måtte da ikke få noe annet mellom måltidene. Dette har vi forsøkt å følge, nettopp for å ikke sykelig gjøre det hele og på den måten nøre opp under problematikken hennes rundt mat. Men av og til synes jeg det har vært vanskelig. Når barnet er slapp og uten energi, bleik i ansiktet og sliten, kan jeg gjerne ha lyst å gi henne noe annet å spise for å se om hun blir bedre. Det er bare det at da skyver vi bare problemene foran oss og må likevel ta kampen senere.
Vesla er 10 år, og lager matpakken sin sammen med meg om morgenen. Den består av to skiver og frukt eller grønt. Hun er med på butikken og handler inn pålegg og brød/knekkebrød. (Hun liker ikke mamma’s brød for de er så grove) Likevel kommer hun hjem med alt, unntatt grønnsakene. Klart jeg blir litt sur fordi det går jo endel mat rett i søpla, men jeg tørr ikke bli for streng fordi jeg er redd hun skal begynne å kaste maten på skolen, slik at jeg ikke har noen oversikt på om hun spiser eller ikke.
Tidligere spiste hun ikke snop. Hun likte det ikke. Det har endret seg, så nå er ikke det et tema lengre. Men det har gitt meg et lite handikapp i forhold til å jobbe med gode matvaner. Jeg er veldig streng på hva hun får spise. Offisielt heter det seg at det er utelukkende på grunn av tannhelsen, men det er bare en del av sannheten. I samråd med legen ble vi enige at vi ikke skal ha fokus på maten, heller forklare det slik. Så er hun hos andre og så blir det servert snacks eller noe godt. Ikke mye, men for ei som i utgangspunktet er småspist, er det nok til at måltidene hjemme går til iceing..
Likevel er det veldig viktig at dette ikke skal bli en stor sak, vi skal ikke gjøre dette til en greie hun føler hun kan bruke for det det er verdt. Så tilsynelatende er det null stress at hun ikke spiser, men når hun har brukt ei hel helg på å ha vondt i magen, kjenner jeg at jeg blir litt oppgitt. Jeg har lyst å si jaja.. det er din egen feil at du har vondt, spis eller hold fred!!
Heldigvis har vi gode dager også, og da spiser hun alt hun får servert og enda litt til!
Det hender at vi jentene går ut på byen i helgene. Nå er det lenge mellom hver gang for min del, men det hender nå og da. De fleste menn man møter ute er hyggelige og ikke minst høflige. Så skjer det da fra tid til annen, at man møter en skikkelig douchbag. En som gjerne er litt overstadig beruset, og har fått på seg tøff-trusa. En som kommer bort til deg helt på tverra og snøvler frem: “Bli me mæ hjæm i natt, æ har så jævla lyst på dæ!” Det er da man kjenner at underlivet snurper seg sammen på ubestemt tid og man vurderer løypebytte.
Hvis vi møter våre nye landsmenn ute, er de faktisk sjelden eller aldri synlig beruset, men man skygger banen likevel. Mange har den holdningen at om en norsk jente snakker med de, er damene automatisk interessert i sex. Nå skal det sies at jeg aldri har opplevd noen som ufine når de blir avvist, til tross for at det i nyhetsbildet florerer med det motsatte. Jeg har mange ganger undret meg på hva som får en mann til å tro at en samtale eller et tilfeldig møte nødvendigvis skal ende opp i sex? For en håpløs romantiker som meg, blir jeg bare nedstemt av å møte slike menn.. Where are all the Heros gone?
Så tilbake til innlegget om det å møte kjærligheten i Tyrkia.. Har du ikke fått lest det, kan du lese det her. Hva gjør at menn i Tyrkia har et slikt syn på nordiske kvinner som de tilsynelatende har?
Første gang jeg var i Alanya var vi et jentegjeng som dro sammen. Jeg var nyskilt og hadde på meg back-up-I-hate-men-skiltet, og ingen av oss var ute på sjekker’n. Men du verden som vi ble flørtet med! Det var jo DEN selvtillits-boosten. En av kveldene var jeg litt brisen og mannevond, og glefset til en av bartenderne som spurte om jeg ville møte han senere. Hva faen som fikk han til å tro at jeg var interessert i han? Han måtte da forstå at jeg var norsk, selvstendig og har møtt mange som han i Norge. Slike som tror de er verdens 8. underverk, og at vi norske damen bør falle som fluer!
Til alt overmål ble han sittende sammen med oss å prate ut over natta. Og det han sa fikk meg til å tenke litt.
Norske single damer kommer uten menn ned til Tyrkia. Selvfølgelig kommer det par og familier også, men nå var det holdninger til damer han snakket om. Vi skal ha husmorferie, venninnetur eller bare party! Vi er utsultet på sol, varme og avslapping. Vi kommer på stranden og fjaser og drikker litt vin. Vi er lykkelige og glade mens vi kjenner kulda slipper taket i våre nordiske forfrosne kropper. Vi blir møtt av flørtende og imøtekommende unge tyrkiske menn. På stranda går de unge tyrkerne å jobber. Noen damer blir kanskje små-fulle alt nå, og når beachboyen kommer forbi kan han få både klapp på skulderen, bli strøket over rompa og befølt oppover føttene. De er så vant til det, at de bare rister på hodet og ler mens de jobber videre. Så tusler vi opp på hotellet, etter å ha lagt igjen en liten formue i mat og drikke, for å ligge på lading en stund før vi skal ut å spise middag. Ingen av oss ofrer en tanke på at noen kan føle seg støtt over vår oppførsel. Etter en liten hvil, pynter vi oss gjerne litt og tar på noen litt pene klær før det bærer ut på en restaurant. Her fråtses det i god mat og drikke, og gjerne en drink etterpå. Vi flørter og smiler og er lykkelige. Noen vil på nattklubb og andre på bar, og nå er flørte-genet fullstendig aktivert. Kokette smil, og flørtende blikk så det holder.. Ingen tvil om at det er mange som har sex mer eller mindre tilfeldig. Går du på stranden på kvelden ser man stadig par som ligger tett om slynget av hverandre på ei klam solseng som kneler kraftig under vekten av aktivitetene den bærer.
Så tilbake til disse tyrkiske mennene som tror alle damer kommer for å få sex. Deres erfaring med disse damene er at vi mer enn gjerne vil ha deres oppmerksomhet. Vi bruker penger som om det ikke var botn i Vestfjorden, og på noen uker bruker vi det som er en halv årslønn for en kelner. Mange har mer eller mindre tilfeldig sex, og gjerne flere partnere i løpet av ferien. Så spurte han meg rolig, hvem er det da som er med på å gi et urealistisk bilde av hva en nordisk kvinne står for?
“Hvis jeg kommer til Norge, raver rundt full fra morgen til kveld, tafser på deg mens du jobber, bruker penger på fyll og forventer at du skal smile 24/7 og være parat til å gå til sengs med meg etter 12 timers jobbing i sol-steika, hadde du godtatt det?”
Skal si kjeftsmella ble stille.
Selvsagt hadde jeg ikke godtatt det! Jeg hadde reist han til helvete etter første tafs! Det satte også ting i et litt annet perspektiv. I ettertid har jeg møtt flere tyrkiske par, og alle kvinnene blir behandlet med ærbødig respekt. Her er det helt klart at ordtaket hånden som rører vuggen, er hånden som styrer verden, er gjeldende i stor grad. Det er altså synet og holdninger til skandinaviske kvinner som er forkvaklet. Her er det holdninger som vi skandinaviske kvinner også må ta ansvar for. Og igjen, det gjelder ikke alle, men etter flere år der nede er det helt klart at det gjelder en god del.
I sommer var det en som spurte om det ikke var fantastisk for meg å komme ned her, det måtte jo være rene Mekka for meg? Jeg spurte litt forvirret hva han tenkte på, og han svarte at jeg kunne jo få masse menn og mye sex! Jeg svarte bekreftende at det var så, men det får man jo hjemme også om man er interessert i det. Han så uforstående på meg og spurte mistenksomt: “Hvis du kan få en mann hjemme, hvorfor er du her da?” Jeg var ikke sikker på om jeg skulle bli fornærmet eller begynne å le, men det forteller meg noe om hva som tenkes om enslige damer. Da jeg sa jeg var singel etter eget ønske, spurte han helt enkelt: “Er du lesbisk?” Jaja.. Man endrer ikke holdninger hos folk over natta..
Uansett damer! Når vi blir møtt av et forkvaklet kvinnesyn, må vi kanskje tenke litt over hvorfor det er slik også. Kanskje vi må ta selvkritikk over egen adferd og starte med å endre holdningene til den som ser på deg fra speilet i første runde?
Klart det er lov å flørte, men en viss respekt for det landet man besøker må man ha! Vi forventer det samme av de som kommer hit til Norge!
Endelig har 19 åringen funnet tid til å komme til mamma’n sin. Godt er det for nå begynte mamma hjertet å savne noe aldeles fryktelig. Da var det så godt når hunringte å sa at hun hadde hjemlengsel. <3 Fire år siden hun bodde her sist, men ennå hjemlengsel.. Det var godt å høre.
Fortsettelsen kunne hun spart seg. “Mamma, du må få rydda hjemme før jeg kommer for nå har jeg bodd så lenge i mitt eget rot at jeg er lei av det!” Vel, hun er ærlig om at hun er et rotehode, men trenger hun å påpeke at jeg også er det? Jeg lovet at jeg skulle rydde og shine alt før hun kommer. Om jeg klarer å holde det fullt ut gjenstår å se..
Snuppsi trener mye. Hun har akkurat fullført tre år med toppidrett, noe mamma’n er litt stolt over. Derfor hadde hun alle forutsetninger til å komme med de neste utsagnene sine. “Du atte… Er det ikke på tide å begynne å trene igjen?” Jeg kjente hjertet falt langt ned i magen. Dårlig samvittighet nr 2 i løpet av samtalen var et faktum. Jeg stotret frem at jeg var begynt men fortsatt hadde vondt i albuen og kne etter fallet mitt her for litt siden. “Hvor lenge har du tenkt å bruke det som unnskyldning da?” Pokker! Den ungen er meg opp av dage.. Klart jeg skulle satt inn nådestøtet for lenge siden, men jeg har vært så sliiiiten.. Neida, jeg har vært søkke lat. Men hallo! Hun ser ut som et råskinn, hvor gøy er det da å trene med henne liksom?!
Denne jenta er så pent trent i mine øyne. Sunn og fin!
Dagen før dette bilde ble tatt var hun hos legen der hun bor. Den legen skulle jeg gjerne ha filleristet litt. Snuppsi bestilte time fordi hun hadde smerter i mageregionen. Hun mistenkte selv vannsyster, men siden mamma’n hadde hatt kreft, ønsket hun at det ble tatt utvidede prøver av henne. Det fikk hun ikke, men hun kunne få ultralyd. De fant ikke noe på dette, så legen begynte å snakke om kosthold. Snuppsi fortalte at hun spiste potetgull og digg som alle andre, men hun spiste vanlig mat også. Legen så vurderende på henne og sa at hun ville måle henne rundt livet. Hun målte henne og fant ut at hun var i overkant av det hun burde være. Snuppsi prøvde å spørre hva hun kunne gjøre med det siden hun ble målt rundt ribbeina, og legen sa at det er der det skal måles. Jenta prøvde på nytt å spørre hva legen mente, og fikk til svar at hun burde passe kostholdet for hun var ikke akkurat tynn!
HALLO!!! Ingen hjemme nei! Skjønte nesten det!
Her ønsker vi at unge jenter skal ha et sunt forhold til kropp, trening og kosthold, så blir hun møtt av et så teit utsagn? Jeg mener, ei jente som ser så flott ut får beskjed av en lege at hun er for tjukk?? At hun har en KMI som er helt perfekt var ikke vesentlig. Jenta er 178 cm høy! KMI sjekket hun ikke engang. Takk og lov at jenta mi er så fornuftig at hun bare gjespet av hele legetimen. Men hva hvis hun var sårbar og begynte å se på seg selv som for tjukk? Det kunne jo blitt kjempe feil. En autoritetsperson som forteller deg at du ikke er bra nok kan gjøre ubotelig skade!! Hva sier den legen da til pasienter som har vesentlig overvekt? Jeg blir litt skremt! Nei, den legen kan drite og dra for min del!
Hadde jeg sett ut som henne hadde jeg syslet rundt i trange jeans og bar mage 24/7, det gjør jeg dessverre ikke så jeg gruer meg litt til snuppsi kommer hjem, for jeg skjønner det blir bort med potetgull og feite sauser og frem med havregryngrøten, rein fisk og salat…
Jaja.. kanskje det jeg trenger for å komme i modus igjen, buksene mine vil i såfall sette pris på at hun kommer hjem <3 <3 <3
På tur til toget fikk jeg telefon fra mitt skjønne lille pikebarn. Hun var lettere hysterisk i telefonen.
Onsdag feiret vi storebrors 21 års dag, og midt i feiringen så vi en oter som tuslet over parkeringsplassen til stor begeistring for oss som tilskuere.
Vesla var ikke så god å forstå så oppskjørtet som hun var. Jeg måtte spørre hva hun egentlig mente. «Mamma det e et helt gjeng med otera utenfor huset!» Jeg måtte jo bare spørre om de ikke var fine, og hva mente hun med et helt gjeng? Hun og venninnene hadde søkt tilflukt inne, for de syntes de var litt skumle. På nytt prøvde jeg å spørre hva hun mente med et helt gjeng. «Mamma! Nu dunka det i heile huset!» Flirfull måtte jeg spørre om hun trodde de banket på fordi de ville på besøk? «Ikke vær dom mamma! De hold på å bryt sæ inn!» 😂😂😂
Jeg har 5 år på rad feriert i Tyrkia, og da i Alanya. Enkelte år har jeg vært der både på vår, sommer og på høsten.
Det er et aldeles nydelig land med stabilt klima, nydelig mat og vakre omgivelser. Jeg er også medlem i endel grupper for nordmenn i området på FB. Her blir det tatt opp det meste fra reisetips, efes-priser, valutakurs, trasfere og ikke minst politikk og kulturkrasj. Når det kommer til det politiske klimaet i Tyrkia, er dette noe jeg ser på med kritiske øyne. Vi reiste ned en uke etter kuppet for to år siden, og var noe skeptisk. Jeg hadde med meg jentene mine, og venninnen min hadde med seg datteren sin. UDI manet til forsiktighet, så vi holdt oss unna Ataturk park i tilfelle.. Der var det satt opp stor skjerm og det ble hver kveld sendt noe som (for meg vel og merke) virket som propaganda.
En kveld vi gjorde oss klar for å gå ut å spise begynte politiet å kjøre rundt i gatene ved hotellet. Først skjedde det ingenting, men da de kom andre runde og begynte å snakke over høyttaler, begynte folk å bevege seg hurtig rundt i gatene. Masse folk hentet bilene sine og forsvant. Meldingene kom bare på tyrkisk, og jeg ble kjemperedd! Jeg ba ungene holde seg inne på hotell-rommet og gikk ned i resepsjonen. Pulsen var bra høy. Heldigvis var det en engelsktalende resepsjonist der, og når jeg la frem min bekymring, smilte han til meg og sa at det stemte at det kom en anmodning fra politiet, men det var ikke noe å bekymre seg over. De hadde bare bedt de som hadde ulovlig parkerte biler om å flytte de fordi søppel skulle tømmes og gatene skulle feies… Ola Dunk på ferie tenkte jeg da jeg gikk rødmende opp på rommet for å hente ungene.
Det triste med kuppet, var at det var så få turister som valgte å dra til Tyrkia fordi man var redd for uroligheter i etterkant. Når nærmere 30% av inntektsgrunnlaget kommer av turismen sier det seg selv av det ble tøffe tider for de som jobber med turistene. Flyruter ble kansellert, og flyprisene på de billettene som var igjen gikk fra akseptable til svin dyre. Noen av rutene er kommet tilbake, men ikke på langt nær så mange som det var tidligere. Vi i nord har jo nærmest en verdens-reise for å komme oss nedover. Jaja.. Sånn er det bare. Men jeg håper det snart starter å gå fly herfra også igjen.
Når inntekts grunnlaget ble såpass redusert, sier det seg selv at det var mange som fikk en tøff skjebne. De som jobber med turisme jobber hardt fra ca. april til oktober, og lever av pengene de tjener resten av året. Mange av de som jobber har minimalt med skolegang, og ingen mulighet til å skaffe seg jobb utenom sesong. De jobber sjelden på fastlønn, mest på provisjon. Når turismen svikter, sier det seg selv at omsetningen går drastisk ned og med det også lønnsgrunnlaget for arbeidstakerne. Det finnes heller ingen sosiale rettigheter for disse arbeiderne. Mange må ha hjelp fra familie og venner for å overleve. De fleste som jobber i barer, restauranter og på stranden kommer til Alanya fra andre byer for å jobbe.
I tillegg er lira blitt veldig svak i forhold til euro. Leie på bygg betales helst i euro, så på denne måten har husleiene steget enormt siste årene. De har det nok ikke så enkelt der nede vil jeg tro.
Vi merket dette veldig godt når vi var der nede nå. Alle var på tilbudssiden hele tiden. Vi var knapt ferdig med en drink før de var ved bordet for å tilby oss mer å drikke. Det var liksom ikke begrensninger i hvor velvillig de var. Vårt reisefølge bestod jo av voksne folk så vi hadde kontroll på hva vi bestilte. Likevel hører man jo om mange som får regning på mye mer enn de har bestilt, et idiotisk forsøk på å øke omsetningen. Konsekvensen er jo at man ikke drar tilbake dit igjen. De svindler til seg 100 lira ekstra, men går glipp av 1000 de neste dagene. Men det virker ikke som de skjønner den logikken.. Noen av de som serverte oss spurte også om vi ikke skulle spandere en drink på de også. Noen ganger gjorde vi det, andre ganger lot vi som vi ikke forstod hva de spurte om.
I en samtale med en av de som jobbet der nede, fikk jeg fortalt at det var om å gjøre å smigre med godt voksne damer (som meg???) for å få de til å spandere og å bruke mer penger enn tenkt. Det er egentlig svært få begrensninger på hvor langt mange var villig til å gå. De var høflige og serviceminded i starten. Merket de at de hadde litt spillerom skrudde de på sjarmen og gikk om så all in. Vi gamle, kalde og oppmerksomhets syke damer fra nord, tiner gjerne opp under sjarmen fra en ung spretten tyrker som overøser oss med kompliment, og resultatet er jo at vi spanderer villig vekk. Godt voksne damer kan like gjerne miste hodet der nede i varmen, og ende opp med å ta mindre smarte avgjørelser. Det vet jeg veldig godt, også ut fra egen erfaring uten at jeg har tenkt å gå nærmere inn på det her.
Verre er det når unge jenter med liten livserfaring drar ned og blir sjarmert. De tror de møter den store kjærligheten og faller for et vakkert ansikt. Det er mange av disse unge jentene som tror de har møtt sin livs kjærlighet, og ofrer masse for denne unge uskyldige tyrkiske mannen som sliter sånn under trange kår. De gjør hva som helst for å hjelpe. Det er bare det at denne unge mannen ikke har bare en kjæreste i Norge men kanskje flere..
Ett år vi var der nede hadde vi en stam-pub hvor det jobbet en skikkelig sjarmør. Denne sesongen hadde han da kjæresten sin der nede. Ei nydelig svensk jente med lyst langt hår. Jeg ble litt små-rørt da jeg så de tok farvel med hverandre etter noen dager. Hun skulle reise hjem, og han skulle søke visum for å komme til henne etter endt sesong. Hun tørket tårene og satte seg inn i taxien og dro. Like rørt var jeg ikke, da han noen timer senere tok i mot en ny blond jente, denne gangen finsk, og presenterte henne som sin kjæreste. Jeg tror vel snarer jeg ble noe lang i maska og satt ut! Vel, vel.. Det er mange år og mange erfaringer siden. Og for all del! Det er de som finner ekte kjærlighet også, men jeg er overbevist om at de er i mindretall.
Men Tyrkia og den store kjærligheten… Vel, skeptisk!!
Blir kjapt ei real knute på tråden om man involverer seg med en mann fra en annen kultur!!
