Svetten driver i tinningene mine. Pulsen er høy, sky høy! Jeg kjenner hvert eneste ett av pulsslagene mine. Jeg kjemper febrilsk for å få kontroll over pusten. Jeg hikster og gråter, men skjønner ikke helt hvor jeg er..
Samtidig som kroppen begynner å roe seg ned, begynner jeg å innse at jeg har et mareritt. Det har ikke hendt..
Jeg drømte at jeg var med min forrige kjæreste. Vi ligger i senga i mørket og skal sove. Er småirritert og småkrangler litt. Så ser vi silhuetten av noen som passerer vinduet vårt. Jeg husker plutselig at døra ut er åpen. Jeg har glemt å låse den. Han reiser seg og går til vinduet, åpner det for å skremme dem bort. Når han åpner blir han angrepet. Så våkner jeg vettskremt…
Samme drøm kommer igjen, og igjen… Det føles som jeg lever nettene mine i en skrekk-film. Er det rart jeg er dau-trøtt på dagene..?