Vondt i mammahjertet

Vesla har fått reggis!

Da jeg var barn anså vi det som katastrofe å få togskinner i munnen. Det var nesten den ultimate tragedien for en tenåring. Sånn er det ikke nå.

Vesla hadde nedtelling og gledet seg masse. Dagen hun fikk de på kunne hun få helt fri fra skolen, men hun måtte tilbake, for det var ultra kult å vise at hun hadde fått på reguleringen. I første runde skal de regulere bitt, og så blir det på tennene etterpå.

Annonsørinnhold

Topp 50 geniale, nyttige og morsomme duppeditter

Da hun var ferdig sa kjeveortopeden at jeg kunne gi henne Ibux og Paracet om hun fikk mye vondt.

Første dag gikk glimrende! Riktignok gikk hun å la seg klokka 22 en fredagskveld, for da begynte det å verke i munnen.

Dag to var Vesla litt små-amper og oppfarende. Hun ble irritert og grinete for den minste ting. Det var like før jeg skulle sette henne på plass, at hun kom å ba tynt om å få en Paracet. Hun vil ikke spise, kun is og kalde drikker. Jeg er glad jeg skjønte hun hadde vondt før jeg rakk å ta død på henne.

Hun har endel verk og sover mye. Det er ikke sånn at hun klager over at det er vondt, men jeg merker at hun blir lettere irritert enn ellers. Jeg bærer over med det, og syns bare synd i den vesle loppa mi som vanligvis er høyt og lavt, men nå er veldig passiv. Hun har ikke vært utenfor døra i hele pinsen. Kun hjemme.

Jeg vet det snart går over, men likevel får jeg vondt i mammahjertet når hun ikke har det bra. Trøsten er at det blir fint til slutt, og snart vil faktisk smertene bli mindre og mindre.

Det er for en bagatell å regne, slike reguleringer, men for mammaer er det vondt å se at barna ikke fungerer enten det er en liten filleting eller noe mer alvorlig. Det gjelder jo det kjæreste vi har, og vi vil jo helst skåne de for alt vondt i verden.