Jeg blir aldri ei fjellgeit!

Tredje dagen på rad med sol og strålende vær, og jeg er høyere på livet enn jeg noen sinne har vært.

Etter triumfen opp fjellet i går fant jeg ut at jeg var klar for en tur som ut.no karakteriserer som moderat vanskelig og estimert tidsbruk 4 timer. Easy for ei som er i så god form som meg!

Vakker natur er bonusen når man går på fjelltur, og her nord er det mengder med nydelige plasser.

Så var det fjellsidene da. Vi gikk opp fjellsiden, og hadde godt driv. Det var en og annen som var ute i samme ærend, men ikke mange. Nesten oppe ble merkingen fra turlaget borte. Shit! Det var ikke rett fjell vi hadde siktet oss inn på, men vi så merkingen og skjønte at vi måtte på neste fjelltoppen som lå foran oss. Vel oppe innså vi at vi overhode ikke var oppe da heller. Det var to stigninger til. Jeg var litt motløs, men nektet å gi meg bare for at det ble litt heftig. Det var ikke bratt, bare langt.
Det var en nydelig utsikt, men fytti katta så kaldt. Vi tok bare obligatoriske skrytebilder så gikk vi ned igjen. Det var iskaldt og skikkelig vind!

Vi langet ut for å komme oss i le av vinden. Jeg måtte hente frem ullundertøyet for jeg var frossen og kald. Vel nede fikk vi i oss ei skive og en kvikklunsj før vi marsjet tilbake til bilen.

Vi hadde lagt en 11 km fjelltur bak oss på 2 timer og 43 minutter! Helt vilt og total galskap!

Nå ligger jeg på sofaen med føtter som tømmerstokker og kropp som ber om nåde.
Joda, formen er vesentlig bedre enn i fjor, men tror nok jeg har overdreven tro på egen form og er staere enn hva som er godt for meg, for når jeg prøver å bevege meg kjennes det ut som om jeg er 90 år og giktbrudden, men vi gikk opp og ned på 2 timer og 43 minutter og er rimelig fornøyd.

Om jeg skal på ny tur i morgen? Nei, det kan jeg ikke i min villeste fantasi tenke meg til!

4 kommentarer