I går havnet jentene på byen. Bodø ligger for tiden badende i sol, så det fant vi ut at vi skulle utnytte, derfor dro vi for å finne en utendørs restaurant hvor vi kunne kose oss med litt vin.
Vi havnet nede ved kaikanten, og bare satt og nøt sola og selskapet. Det var et yrende folkeliv ute. Mange som var ute i samme ærend som oss, grupper som akkurat hadde avsluttet vorspielet og gikk støyende og leende forbi, og mange som bare var ute å gikk en kveldstur. Helt magisk altså!
Vi satt ute til det ble kjølig, og intensjonen var at vi skulle dra hjem, men vi ville se litt hva byen ellers hadde å by på. Etter å ha vært innom på fem steder skulle vi på plassen jeg trives best på. Det var lang kø, men vi stod tålmodig og ventet på vår tur. Da det ble vår tur, spurte vakten om vi hadde leg. Herlighet! Unge gutten visste akkurat hva han skulle si til oss halvgamle tuppene som var ute på byen. Han ble absolutt kveldens store helt, selv om vi skjønte at han bare smigret. Når han i tillegg geleidet oss forbi cover-kassen og sa vi skulle rett inn, ja da var lykken fullkommen. Vi var så høy på oss selv som går an. Endelig en godt oppdratt mann som har lært å sette age before beauty.
Trøtte og lykkelige kom vi oss trygt hjem ut på natta, og i dag er det sofa-slite-dag ennå en stund. Alt i alt en herlig kveld i de bestes selskap. Rett og slett en mental energi-boost!
