Jeg har lenge vært i et veldig komfortabelt forhold. Faktisk hele siste året. Jeg har fått det som jeg langt på vei har ønsket meg, og mine behov har vært høvelig dekket. Men denne covid 19 situasjonen har gjort at jeg innser at dette forholdet ikke vil være sunt i lengden. Jeg har isolert meg veldig fordi dette viruset er så skummelt.
Så om jeg hadde blitt i dette forholdet lengre, ville det endt opp med at jeg slutter å utvikle meg videre, og stagnerer fullstendig. Det er vel det mest skumle jeg kan tenke meg skulle skje. Jeg må ha mer stimuli enn hva dette forholdet kan gi!
Det er ikke et endelig brudd, men vi skal ha et åpent forhold. Åpen for andres impulser.
“I am in a steady relationship with myself, and you have to be damn awesome to change that!”
Jada, det var et gyldig utsagn en stund, men ikke nå lengre. Jeg har altså brutt kjærlighets-forholdet til meg selv, og erklært meg som singel. Det er kanskje på tide, for jeg og meg har vært i dette forholdet i ett år.
Jeg gikk altså fra et treårig stormfullt kjærlighetsforhold, og rett over i et harmonisk og platonisk forhold som var det jeg trengte akkurat der og da, men nå vil jeg ha noe mer ut av dette forholdet også.
Det positive er at dette blir et relativt harmonisk brudd. Ingen opprivende scener. Ingen slåssing eller krangling. Forhåpentlig vis blottet for sjalusi, men jeg og meg kan møte på litt utfordringer der. Jeg og meg er enige. Vi har vokst i fra hverandre og trenger å gå hver til vårt.
Nå skal vi ha rom for å møte andre. Ikke nødvendigvis for å innlede noe romantisk forhold som gjør at jeg og meg ikke opprettholder kontakten, men for at vi skal finne en som kan fungere SAMMEN med oss.
Mulig akkurat det siste blir mission impossible, for vi kan være en håndfull sammen, men jeg og meg er åpen for det, slik at vi kan finne tilbake til den harmonien vi hadde i begynnelsen. ❤️
En fin og kjærlighetsfylt søndag ønskes til alle rundt omkring og forbi. 🌺🌺🌺
