Når jeg har det travelt bør alt gå på skinner, men når jeg har det travelt går det ofte overhodet ikke på skinner, for da gjør jeg feil. Jeg hater å gjøre feil. Ikke fordi jeg går rundt med noen forestilling om at jeg skal være feilfri, men fordi jeg er lat. Late mennesker gidder ikke å gjøre feil, for det betyr at vi må gjøre jobben en gang til, og det er bortkastet tid som kunne vært brukt på helt andre ting.
Enkel deduksjon fra det over, er at jeg gjorde en blunder i dag. Jeg stoppet opp egentlig med en gang og tenkte at dette var merkelig, men i stede for å gå tilbake å sjekke hva som gjorde at jeg fikk betenkeligheter, gjorde jeg feilen ikke én gang til, men TI ganger til før jeg stoppet. Bare for å være sikker liksom. Sånn går det når jeg skal være ferievikar på oppgaver der behandlingsmåten har oppdatert seg, men ikke jeg. Nå må jeg bare finne ut hvordan jeg retter opp i det. Null stress egentlig, jeg liker bare ikke å gjøre ting dobbelt. Det er fort gjort at noe går feil da.
I dag skal jeg sende Snuppa på ferie. Det blir litt trist, for nå er jeg så vant med å ha henne puslende rundt hjemme igjen. Tro hva som skjer den dagen hun flytter for godt, og ikke kommer hjem alle feriene lengre? Det blir sært. Jeg liker å ha mine håpefulle i nærheten. Da kan vi lettere gi hverandre en håndsrekning når vi trenger det. Men nå skal hun altså ut i verden. Hun og kjæresten med familie. Det blir godt for henne. Studentungen har forresten gjort det bra på studiene i år, og mamma’n er utrolig stolt. Det kan virke som hun er kommet på rett hylle i livet så langt. Da er ferien henne ekstra vel undt.
Nå er det bare 12 dager til vi også reiser. Vesla har laget dagsbudsjett for seg selv, for å finne ut hvor mye penger hun kan bruke, og sammen har vi laget budsjett på hvor mye vi må beregne å bruke på mat og drikke. Greit å ha en viss form for kontroll, og greit at hun skjønner at det er fint å kose seg, men alt med måte. Grunnen til at vi gjør det nå, er at jeg liker å bli enig med henne om rammene i fredstid, for da er det liksom ikke noe å bråke om når det braker løs med “jeg har lyst på..” For at det braker løs mens vi er på ferie, ja det er det ingen tvil om. Jeg kjenner Vesla..
Nå er Vesla blitt 15 år, og hun tar jobben sin på alvor. Da tenker jeg ikke på hennes monetære jobb, men den alders-pregede, som hun forøvrig akkurat har avansert i. Hun er nå skikkelig tenåring som er overalt når du trenger ørens fred, og ingensteds når du trenger en håndsrekning. Jeg har sagt til henne at all ungdom er mentalt ustabile til tider, mens hormonene herjer villmann i kroppen på dem. Vesla er intet unntak. Hun som er modig og klok den ene dagen, for å bli uselvstendig og fjasete den neste. Hun vil være voksen, men oppfører seg ikke helt som en voksen. Hun vil ikke være barn, men oppfører seg av og til som et barn. Hun vil lyttes til, men vil ikke lytte selv. Volumknappen hennes behøver tilsyn, for hun roper mer enn hun prater. Ofte uttaler hun utsagn som:
“Nei!”
“Gidd ikke!”
“Bryr mæ ikke!”
“seinere!”
“Slutt nu å mas!”
“Æ fær, førr det hær ork æ ikke mer!”
“Det e mine pænga! Det bestæm æ sjøl!”
I hele tatt er hun en sunn og frisk tenåring med meningers mot. Du piller ikke henne på nesa uten å forvente at hun freser tilbake til deg. Men at hun er en fys tenåring av og til, kan jeg signere på. Så går det en liten stund etter at mor har truet med lensmann og prest, med påfølgende gapestokk og måltid bestående av vann og brød, så virker hun nesten tilregnelig igjen. Da er hun et så herlig og fornuftig menneske med masse empati og gode egenskaper. Det lover godt for fremtiden, men vi har nok ennå noen runder til foran oss.
Største endringen er likevel at hun er begynt å arrestere meg på svikende logikk i min argumentasjon ovenfor henne. Da blir jeg jentesur og parerer ganske enkelt med: « Det e nu æ som e voksen, så det blir som æ har bestemt uansett!»
Jeg klarer liksom ikke å se for meg det ansiktet der som en krakilsk tenåring. Hun er jo så søt! 😀
Jeg lover deg!!!! Øyenbryns-dans er hennes spesialitet 😂😂😂