I dag tok jeg et endelig farvel med en venninne. Det var en vakker men sorgfull stund. Men det er som presten sa, en tid for alt. Også en tid for å ta farvel. Jeg har gruet meg til dagen i dag, ikke sovet så mye og brukt tid til ettertanke. Det blir vel gjerne sånn. Man blir så klar over sin egen dødelighet.
Det er så viktig å leve mens man gjør det. Være tilstede i sitt eget liv. Ingen vet jo hva morgendagen bringer, og det er vondt å miste muligheten til å si de viktige tingene til hverandre. Bruke tiden på det som er viktig.
Ettermiddagen og kvelden har jeg brukt til å lande litt etter en veldig følelsesladet dag. Jeg har vært i min egen boble og med mine egne tanker. Kjent litt på takknemlighet for alt det fine jeg har i livet, og ikke minst alle de fine menneskene jeg har rundt meg.
Jeg har bestemt meg for at jeg skal leve enda mer av livet mitt enn jeg har gjort til nå. Jeg skal gripe de mulighetene livet serverer. Jeg skal slutte å vurdere alt til det kjedsommelige, men heller våge å ta noen sjanser. Være litt gal! Hvorfor skulle jeg ikke det? Jeg er 51 år, og trenger ikke å være opptatt av livets konvensjoner, jeg kan bli en original!
Jeg skal ha som mantra videre at livet er nå, og jeg lever nå og mulighetene er nå! I morgen kan det være for sent.
Helt sant! Vi må leve mens vi gjør det…..
Ja, hvis ikke kommer vi til å angre når vi omsider skal sjekke ut.
Ha en nydelig dag 🌼🌼🌼
Jepp, livet er NÅ, og det er nå vi skal leve. Vi angrer ikke på det vi har gjort, men kanskje på det vi ikke har gjort! 😉
Ja, men vi skal ikke bruke tid på å angre på det vi har gjort heller, bare lære av våre feil. What not to do again! 😂
Det er så sant så sant, og dette var et blogginnlegg til ettertanke ❤❤❤
Ønsker deg en kjempefin fredag, og ei kjempefin og god helg ❤😊
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Det er godt å tenke litt iblant ❤️