Når en humanitær katastrofe banker på døren din

Det er helt forferdelig med jordskjelvet i Tyrkia, som så langt har krevd minst 8000 menneskeliv, og det er ett tall som er regnet å stige. Bildene som vises i media er grusomme og hjerteskjærende. Det er humanitær katastrofe av dimensjoner.

Hver sommer er vi i Alanya, som har et par hundre tusen innbyggere, men som forandres til en gigantisk turistmaskin på sommeren. Med så mange turister, trekkes også flere tusen sesongarbeidere fra hele Tyrkia inn til byen. Det er ikke til å unngå at vi har blitt kjent med mennesker fra hele Tyrkia opp gjennom årene, også en del fra de hardest rammede områdene.

På Facebook kom det en funksjon der de som er i Tyrkia kunne sjekke seg inn som overlevende, og stadig flere av våre bekjente har sjekket seg inn. Mange hat mistet noen av familien eller venner, og de bærer vitnesbyrd om store ødeleggelser og  en katastrofe av dimensjoner. Butikkene er tomme for tepper og det er mellom -4 og -6 grader på natten, og hjemmene til ofrene er borte..

Når man får slike beretninger om hvor ille det står til, via mennesker man har personlige relasjoner til, blir alt så nært. Da blir trangen til å hjelpe så mye større. Mange privatpersoner har bedt om penger slik at de kan kjøpe inn det som behøves til de kriserammede. Det er opprettet en Spleis også.
Jeg er derimot mer  komfortabel med å gi midler til offentlige hjelpeorganisasjoner. I dag gikk en anstendig skjerv av moro-kontoen min med til dette.

Penger kan ikke hjelpe for de som har mistet sine kjente og kjære, men det kan bidra til at ofrene får dekket noen av de basale behovene de har for å kunne overleve.

Tiden renner ut for de mange som ennå er savnet, men vi kan ennå be og håpe på mirakler. ❤️