I avisa AN kan man høre podcasten høylytt med Victoria, hvor hun diskuterer den nye trenden med å slutte på prevensjonsmidler, for å få et bedre liv. Nå har jeg ikke hørt podcasten, men jeg bet meg merke i overskriften: Holder et hormonelt helvete.
Skal si jeg kjennet meg igjen i akkurat de ordene. Med tre døtre OG meg selv, har det vært en god dose hormoner i heimen opp gjennom årene, og det har ikke alltid gått like smertefritt. Det har vært oppfarende samtaler, smelling med dørene, snørr, gørr og tårer! Jeg skriver HAR vært, men det riktige er vel å skrive ER! Jeg vil egentlig endre overskriften å si at tenåringsdøtre er et hormonelt helvete. Man kommer gjennom det, men det er et sabla holloi mens det står på.
Det som hindrer meg i å fortelle om det, er at det slår tilbake på meg. Jeg kan være like irrasjonell som jentene. Hormon-helvetet er nemlig ganske synonymt med overgangs-hormon-helvetet, og det har akkurat begynt for alvor i heimen. Jeg er faktisk veldig glad for at det ikke bor noen menn sammen med oss, for slik vi kranglet til tider, ville de få en forkjærlighet for misogyni, som er hat eller fordommer mot kvinner.
Jaja, hormon-helvetet her i huset fikk i det minste tømt oppvaskmaskinen og ryddet opp klærne sine. Det er i det minste en begynnelse slik at det avtroppende hormon-helvetet i det minste er noenlunde fornøyd.
God pinse fra oss i hormon-huset! 😂
Dere har vel en viss forståelse for hverandre da 😀
Overhode ikke! Vi er to mega-egoister enkelte dager i måneden! 😂
Tipper mange mødre kjenner seg igjen i det du skriver.
Kjempenydelig bilde av dere to ❤❤😊
Ønsker deg en kjempefin torsdag ❤😊
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Det er vel neppe et ukjent fenomen. Jeg trøster meg med at det bare varer noen år, så blir det bedre.