Klarer du alltid å stå distansen helt inn når du har bestemt deg for noe? Klarer du å fullføre det du har bestemt deg for, eller forlater du eller gir opp underveis?
Jeg liker å ha noe å henge fingrene i. Legge planer og fikse selv. I såfall så mye som jeg bare kan klare. Så hender det selvsagt at jeg må ha hjelp, men jeg gjør nok det meste. Det er ikke alltid det blir som jeg først har tenkt, men det blir Stort sett godt nok.
Denne sommeren ble jo ikke som vi hadde planlagt, men det er jo aldri verre enn å legge nye planer det da. Siden vi skal være hjemme bestemte jeg meg for å fornye litt. Fikse noen rom og få det sånn jeg vil.
Siden lille storebror flyttet ut, bestemte jeg meg for å overta hans rom oppe. Nå skulle jeg lage MIN oase i huset. Mitt rom som er planlagt til å bli husets perle. O’boy! Jeg har laget meg sabla mye arbeid! Det var likevel bare morsomt. Jeg hadde jo så god tid. Trodde jeg. Utgangspunktet var et litt kjedelig hvitt rom med skråtak og furudør. Ikke noe spesielt over det.
Jeg tenkte jeg kunne pusle med rommet mitt oppe, mens jeg fortsatt bodde nede. Da ble det ikke noe stress, og rote kunne være ute av synet. Da hadde jeg ikke tatt med i betraktning at Vesla også ville ha forandring. Hun ville overta kontoret. Ja, da måtte vi vel bare flytte om opp i det hele. Eneste var at der er det ikke skap, og ikke plass til det heller.
Så ble det bestemt at noen andre skulle flytte inn på rommet nede, og jeg hadde plutselig ikke så god tid!
Rommet mitt må bli ferdig helst denne uken. Det vil si at jeg må jobbe som gal! Så langt har jeg malt taket og første strøket på veggene og noen lister. Jeg har revet to senger, revet opp gulvet, revet lister, og demontert døren.
Så ble det da et skikkelig skap-problem, for alt av skap er inne på det rommet jeg har nå. Jeg er jo ikke rådløs, så da får vi lage walk-in-Closet på gamle rommet til Vesla. Når jeg får tid..
Først må altså mitt rom bli ferdig.
Jeg er besatt med å begynne prosjekter i huset, som jeg gjør nesten ferdig. Det mangler alltid den siste lille finishen som gjør at jeg kan si jeg er ferdig. Får jeg tidspress rydder jeg sammen og lover at jeg skal gjøre det ferdig snart. Det blir aldri snart..
Nå har jeg til alt overmål 4 rom som jeg har prosjekter på, og ingen plass til å gjøre av rotet. Det gjør meg stresset! Så stresset et jeg egentlig leter etter snarveier og lettvinte løsninger. Jeg kjenner at jeg sliter med å stå distansen helt inn.
Jeg jobber med å bli bedre på akkurat det, og har gjort det helt ferdig på det nye rommet til Vesla og begge gangene. Det er jo milepæl. Den gode følelsen jeg hadde da det var ferdigstilt, er den jeg må bruke til å forhindre at jeg gir opp nå. Jeg har bestemt meg for å bryte et mønster. Nå skal jeg gjøre alt helt ferdig. Rommet skal bli akkurat den oasen jeg har drømt om. Jeg klarte det jo med gangene og kontoret, og kan gjøre det igjen. Jeg vet jeg kan det!
Denne gangen må jeg bare stå distansen, uansett om jeg er sliten og lei! Alternativet er rot og kaos i hele huset, og det fikser jeg bare ikke. Må alle gode krefter så meg bi så jeg klarer å bli ferdig i tide, og at det blir bra!