Det slo meg i dag at jeg begynner å få det fryktelig travelt med alt som skal eller burde gjøres, og litt lite tid å gjøre det på. Den ene fristen etter den andre sniker seg inn på meg. Det er nesten så jeg går ut av hvilepuls-modus, men bare nesten. Selv om det en litt skremmende følelse, virker det tilsynelatende som om har jeg det meste under kontroll, til tross for at det blir hektisk. Det er ikke ofte for en mester i prokrastinering.
Hvis alt går am planlagt, går det nok bra til slutt. Hvis ikke skjebnen slår til da?
Jeg slumpet til å lese mitt årshoroskop her om dagen. Interessant lesning om den stemmer. Da skal jeg få et aldri så lite kaos-år der alt er i bevegelse. Det var noen planeter og måner hit og dit, og kanskje ikke helt gunstig for meg, men det kunne være det også. Ikke det at jeg fester min lit til slike ukeblad-horoskoper, men det var litt sånn helgardering med hjemme, borte, uavgjort, spør du meg. Da må det jo klaffe.
Jeg fikk en gang stilt et horoskop av en venninne som kan litt mer enn sitt fadervår, og det var litt mer morsomt. Hun la til grunn tiden for når jeg ble født, og lengde og breddegrad i forhold til planetenes bane. En hel vitenskap spør du meg. Hun kjente meg ikke noe særlig da hun satte horoskopet opp, men traff på mye. Her var ikke noe spådommer om den store kjærligheten eller evig lykke og rikdom, men mer om sterke og svake sider, og grunnleggende personlighetstrekk.
Jeg er typisk tyr Lat, sta og glad i gull, glitter og komfort. Nytelsessyk og elsker det gode liv. Ingen overraskelser der altså, men å bruke et horoskop for å avgjøre om lykken vil stå den kjekke bi, er ikke min greie. Jeg tror mer på hardt arbeid og grundig forberedelse. Det er min lykkeamulett.
Som jeg misunner dere det norlyset… er det nå på denne tiden av året det er mest sjanse for å oppleve det?
Fra slutten av august og frem til nå har det vært mye nordlys, men størst sjanse er nok klare vinterkvelder i fra desember til februar, tror jeg.
Selv om vi ser det relativt ofte, blir jeg like begeistret hver gang.