Da fikk mor nok! Hun trampet ut i gangen, nappet til seg bilnøklene, fikk på jakker og sko i et sabla tempo og strøk på dør! Det får da være måte på risikosport!
Da jeg ble skilt, forsvant en del møbler ut med ekteskapet, men det var ikke et problem for en kreativ sjel. Må huske på at det snart nærmer seg 10 år siden nå. Altså, selv om lommeboka var skral, skulle jeg nok få det fikset det som manglet. Jeg tok et dypdykk i kjøp- og salg sidene på Facebook. Sofa, TV og små-møbler var kjapt på plass. Kjøleskap og vaskemaskin ble derimot kjøpt nytt.
Etter hvert har jeg fått byttet ut det som ble kjøpt brukt, men da sånn litt etter litt.
Det er en kjensgjerning at jeg ikke er videre overbegeistret for å lage mat, og det kan ha en sammenheng med at min komfyr er gammel, og kjøpt brukt. Jeg blir liksom ikke helt fortrolig med den. Syns ofte maten svir seg, og at platene er litt ustabile. Nå er i tillegg varmeelementet løsnet noe i ovnstaket. Her om dagen kom bakepapiret borti det, og ble svidd umiddelbart, og da begynte jeg for alvor å bli skeptisk. Jeg vil jo ikke ha noe brann heller.
Den dagen laget jeg enkel middag. Litt pommes frites i steikeovnen, noen karbonader på panna, og en enkel saus i kjelen. Så enkelt at selv mor kan klare det, men ikke med en ovn som lever sitt eget liv. Sausen fosskokte selv om plata var skrudd ned på en, og ble følgelig svidd. Pommes Fritesen var myk eller en halv time i ovnen, og karbonadene måtte flyttes rundt i panna fordi den stekte så ujevnt. I hele tatt var jeg noe misfornøyd.
Helt i innspurten hørte jeg et smell bak meg, og jeg hoppet himmelhøyt. Kjøleskapet ga fra seg en solid protest, og fortsatte med en knitrende lyd. Jeg sjekket mulighetene for kortslutning og brann, men det var det ikke. Tilsynelatende kom lyden innenfra maskineriet. Jeg hadde puls som etter å ha løpt maraton, og kjente at jeg var blitt svak på nervene av hvitevarene. Nok fikk være nok! Jeg serverte maten, og tok en kjapp bestemmelse der og da. Jeg måtte på shopping før de to kjøkken-tjenerne mine gikk i protest. De har tross lang og tro tjeneste, selv om ikke de nødvendigvis vil få en god tjenesteuttalelse.
Det var fort gjort å erstatte de to bråkmakerne mine. En time senere, og med en slunken konto, dro jeg hjem med viten om at om bare en liten uke til, så skal kjøkkenet få en sårt tiltrengt oppgradering. Kjøleskapet blir litt større, og komfyren har alskens finesser. Her skal det kokkeleres! Tenker at det egentlig var akkurat rett tid å gjøre dette på, for nå skal vi jo i gang med med å lage julematen, og tro så kjipt det ville være hvis komfyren eller kjøleskapet kapitulerte da? Det kan også tenkes at mor i huset finner tilbake gleden med å lage mat igjen også, ikke veldig sannsynlig, men det kan skje! Det blir en vinn-vinn situasjon, men om ikke annet slipper jeg å leve med matlaging som risikosport!
Nå skal denne sliteren tre av å dra på de evige jaktmarker!
Ble det induksjon?
Neida, en vanlig med kjeramisk topp.