Fullstendig skrivesperre!
I det siste har det vært vanskelig å skrive noe som jeg oppfatter som meningsfylt. Innleggene har vært preget av å være flate og full av plattheter.
Bloggen er full av intetsigende innlegg som er overfladisk og kjedelige. De reflekterer egentlig ikke livet eller meningene mine. Så hvorfor klarer jeg ikke å omsette det på papiret?
Livet kommer med noen underlige tvister av og til. Tidvis tror man at veien fremover er rett og det er åpenbart hvor den leder, men så var det plutselig et veiskille man ikke forutså, og man lurer på hvor man skal gå videre? Svinge av, eller følge veien?
Det åpenbare er plutselig ikke så åpenbart lengre.
Jeg trodde at alt kom til å bli enklere når jeg ble voksen, og jeg tror ærlig og oppriktig at jeg er voksen nå, men alt er ikke enklere. Jeg er like usikker på endel avgjørelser i mitt eget liv. Usikkerheten gjør at det er vanskelig å samle tankene. Strategisk tenking funker på mye, men ikke på emosjoner.
Det merkelige er at jeg åpenbart får skrivesperre jo mer jeg prøver å finne ut av ting. Det er ikke noe dramatisk engang! Det jeg går å grunner på, mener jeg. Det er bare fordi det opptar tankene mine på et nivå jeg ikke trodde jeg var på.
Nuvel, jeg trenger kanskje en ferie? Ikke bruke fritiden på å skrive om livet, men heller leve det?
Uansett ønsker jeg alle ei nydelig advents-stund enten du går undrende gjennom livet eller vet nøyaktig hvor du skal.
