Forutsigbarhet og stabilitet. Det er to ord som jeg forbinder med et trygt hverdagsliv. Jeg har vært litt opptatt av å ha litt formelle papirer på plass i forskjellige faser av livet mitt, og akkurat tatt en liten gjennomgang av status for meg selv.
Samboerkontrakt for eksempel. Det har liksom vært godt å avtale i fredstid, det som kan bli kimen til ekstra konflikter ved et oppbrudd. Ved et oppbrudd er det så mange diskusjoner og krangler, men om man har regulert de store tingene, slipper man kanskje noen av dem. Det er ikke akkurat romantisk å skrive en slik kontrakt, men det ligger ganske mye omtanke i å regulere dette når hverdagene fortsatt er rosenrøde. Jeg vet om en sak som ble helt tragisk, det ikke forelå samboerkontrakt og testamente, men det var særkullsbarn i bildet. Etterlatte fikk ikke sitte i uskiftet bo, og endte opp med å måtte betale mye mer av boligen til livsarvingen, fordi det ikke var regulert inn at hun også eide deler av boligen. Hun endte opp med å måtte selge, og er i dag på leiemarkedet uten utsikter til å kunne kjøpe egen bolig i nær fremtid.
Særeie må man også regulere. For meg var det viktig å ha ut fra endel aspekter. Det er mange grunner til at det bør være på plass, men har den ene av partene vesentlig mer midler ved inngåelse av ekteskap bør dette reguleres på det tidspunktet. Har man særkullsbarn kan det være enda mer viktig.
Jeg har ikke testamente. Det er ingen mann involvert, så det er bare midler som skal fordeles til barna hvis jeg skulle falle fra, Alle barna vet at det foreligger en forsikringspolise som sikrer ekstra utbetaling om de er under 25 år, og en vanlig livsforsikring. Det jeg har usikkerhet rundt og som jeg kom på må sikres, er at jeg må få laget en anbefaling om eventuell verge for midlene som skal tilfalle Vesla. Hun vil nok ønske seg i pose og sekk, uten tanker på fremtiden. Det betyr at det definitivt er et behov for verge i denne sammenheng. Det skal jeg da ordne ganske snart. Jeg har lastet ned og så vidt begynt å fylle ut det som er viktig. Faktisk er dette så viktig at jeg velger å bruke advokat til det, men for å gjøre det billigst mulig kladder jeg den først selv. Det er utarbeidet mange ulike skjema som aman kan laste ned gratis på nett.
Men jeg har jo ingen mann!
Trenger ikke bekymre meg for at fordelingen skal bli komplisert og vanskelig eller at barna ikke skal være sikret, men hva om jeg blir dement? Ute av stand til å ta avgjørelser for egen fremtid. Da trenger jeg at prosedyrene er avklart på en annen måte. Nemlig en fremtidsfullmakt. Det er nok av historier om verge–saker som har gått helt galt. Vergen har tatt avgjørelser for klienter som har medført at klienten taper både hus og midler som skulle gått til arv. Hva om jeg midlertidig skulle havne i koma etc. Også våkner opp og finner ut at en uhildet person har solgt hjemmet mitt i mellomtiden? Jeg må faktisk erverve dette på nytt. Det vil ikke jeg. Derfor skal jeg nå skrive en fremtidsfullmakt.
Dette er ikke lystige ting å tenke gjennom eller fylle ut. Føles nesten som om man maler fanden på veggen. Det er ikke det. Det er bare mitt forsøk på å gjøre alt sa avklart som mulig for de som skulle stå igjen og føle seg usikker på hva jeg hadde villet. Jeg ønsker ikke at det skal være kime til splid mellom barna når jeg går bort, eller at de skal måtte bruke et hav av tid til å sette seg inn i hva som er best hvis uhellet er ute.
Jeg HAR hvitt testamente. Jeg HAR informert mine nærmeste og min lege om dette. Jeg har forsikringene på plass, men jeg mangler å fikse testamente og fremtidsfullmakt. Dette skal jeg forsøke å skrive selv, også tar jeg en gjennomgang med advokat for å sikre at alt blir som jeg mener er best.
Da slippper mine barn i så fall den ekstra belastningen..
Jeg kan ikke beskytte ungene mine mot alt som kan skje, men jeg kan sørge for at belastningen for dem er minimal dersom uhellet skulle være ute..
