Tradisjonene måtte vike denne jula. Ikke har vi vært storfamilie, ikke har vi fartet rundt på besøk, men heller vært hjemme. Heller ikke har vi mesket oss i julemat og julegodt. Likevel har det vært veldig flott. Kanskje blir dette våre nye tradisjoner?
Å være hjemme med valpene var ikke noe offer i jula. Det er ingenting som er så beroligende som å se de små nøstene utvikle seg fra små hjelpeløse bylter som mammaen måtte gjete hele tiden, til små valper som er så søte at de er til å få hull i tenna av! Hos oss har vi ofte hatt ansamling inne på valperommet. Bare for å sitte å se på de to viltre krabatene mens de tumler rundt i kassen eller utforsker rommet.
Det er skikkelig rekreasjon, og jeg kaller det for valpeterapi. Er man sur, trist eller irritert, blir det som blåst bort så snart man kommer inn til de små. Bekymringer er som blåst bort, og det samme er følelsen av tid.
Snuppa har jobbet usannsynlig mye i jula, og veldig mye kveld. Da blir det ikke mye tid middags-Kos før jobb, og ikke spesielt gunstig med tung middag klokken elleve på kvelden. Da har vi måtte finne alternativer. Det har vært kvelds-tapas, reker og ikke minst vårruller. Ikke akkurat norsk tradisjons-jul, men sabla godt likevel. Vesla er rå på å lage vårruller.
Av og til kommer det et skjær i sjøen for å gjøre som man alltid har gjort, og det rare er at av det kan det komme nye og bedre tradisjoner. Hvordan det blir neste år vites ikke, men det blir nok en slags julefeiring da også. Tradisjoner er bra, men man skal ikke holde på de for en hver pris.