Så var det vår tur til å få besøk av Ingunn. Hun var godt varslet på forhånd, og det har ikke vært måte på hvor mange forhåndsregler som er tatt. Det betyr at jeg sitter godt og varmt hjemme i stua mi og ser ut på elendigheta, men jeg føler meg litt snytt. Var dette virkelig det verste hun hadde å komme med? Ingunn er jo som en flau vind fra Kola i forhold til det navnløse monsteret som herjet villmann på mandagen. Sånn er det her vi bor i allefall.
De kloke hoder sier at det har med vindretningen å gjøre og det stemmer nok, for i sentrum har det blåst ut flere vinduer og bygninger er uten strøm. Deler av sentrum er sperret av i fare for flygende gjenstander, og i hele tatt er det veldig mye vær. Ikke er det spesielt bra heller.
Her er det som en heftig vinterdag, hverken mer eller mindre. (enn så lenge).
Anyways, håper Ingunn kjenner sin besøkelsestid og forlater. Hun var ikke spesielt velkommen i utgangspunktet. Håper bare ikke hun tar med seg hus og hjem, og gjør rent bord når hun forlater, sånn som det etter sigende er vanlig at kvinner gjør når de forlater…
