Noe som er en sånn typisk manne-ting, er at menn skal bygge noe. Enten det er hus, restaurere et rom, montere en kommode eller rett og slett bare bygge lego. Ja noen bygger også muskler, selv om det definitivt ikke er en såkalt manne-ting. Damer bygger selvsagt også muskler. Ja, andre ting også. Forskjellen ligger i at damene vet hva de holder på med, eller de følger en bruksanvisning. Mannen er verdensmester. Hva i all verden skal han med bruksanvisning? Bruksanvisning er for pyser. Sånn er de fleste menn jeg kjenner.
Jeg er litt sånn mann jeg også. Tar litt øyemål, gjør noen vurderinger og finner ut hvordan jeg TROR jeg skal gjøre det for å oppnå optimalt resultat. Følger ikke bruksanvisning. Faktisk er det sånn at jeg ofte ikke engang vet at det finnes bruksanvisninger på det jeg gjør. Lykkes jeg er jeg verdensmester, blir det galt tilkaller jeg forsterkninger i form av fagfolk.
I dag tok det manne-genet overhånd igjen. Det skal sies at jeg hadde kanskje håpet jeg var litt mer Pippi Langstrømpe. “Det har jeg ikke gjort før, så det klarer jeg!” Men jeg var nesten 100 % mann.
Da jeg beundret mitt slitte hår i ettermiddag, ble jeg overgitt over hvor mye jeg trengte en frisør. Jeg så meg fortvilet rundt etter et hårstrikk da blikket mitt falt på saksa som lå på benken.
Skal/skal ikke?
Jeg tok saksa fatt inne på badet, og fant ut at hvis jeg klippet en guard i håret, så skulle jeg nok fikse mangelen på åpne frisørsalonger selv! Det var jo bare å følge guarden. Hvor vanskelig kan det være?
Det var ikke så enkelt å gradere hår på seg selv. I hele tatt er det ganske vanskelig. Så det ble først et forsøk på bob. Den så bare merkelig ut, så jeg fant ut at jeg måtte prøve en annen tilnærming, og begynte å klippe lag på lag.
Det var enda vanskeligere. Jeg skulle bare ta et lite jafs her og der, men så var jaggu saksa i berøring av mer hår enn jeg registrerte, og vipps! Et solid jafs rett under øret. Det lar seg IKKE rette opp. Da gikk jeg tilbake til bob’en igjen. Håret ble kortere og kortere.
Først på skuldrene, så over skuldrene, og når jeg ga meg var det under ørene. Ikke for at jeg var fornøyd, men fordi da tok jeg ikke sjansen på å klippe mer selv.
Sannheten er at jeg ikke hadde noen sjans! Ikke sjekket jeg hvordan jeg skulle klippe for å få håret sånn jeg ville, faktisk visste jeg vel egentlig ikke hvordan jeg ville det skulle bli. Det fikk bli som det ble, tenkte jeg. Det var før jeg så jafset under øret. Hvorfor er det ingen frisørsalog åpen når jeg trenger det? Og hvorfor i all verden lå saksa på badet???
Det er åpenbart litt mann i med. Klare selv! Veiledning er bortkastet tid. Gi meg styrke til å overleve meg selv!
Nå må jeg bare finne en frisør som kan forbarme seg over meg, for jeg ser jo ikke riktig rett ut!! Blir krølltang frem til jeg finner noen som kan redde meg fra den totale ydmkelsen. Hvem pokker leker tulling med saks i håret når det ikke finnes en retrettmulighet i form av en frisørsalong?
Ja, utenom meg da..
He-he, skjønner ikke du tør 😀 Jeg bare lar mitt gro jeg, og det gjør jeg som oftest ellers også 😀 Greit sånn med langt hår.. Synes det så bra ut jeg 🙂
Denne gangen tok jeg meg vann over hodet! Jeg liker ikke at det er så kort at jeg ikke kan ha hestehale. Det bare MÅ vokse ut så fort som mulig. Dette var ikke helt hva jeg så for meg..