Det kastes på dæ nesten over nattaEt lite gull som plutselig blir storOg døran smell i beinharde debattaDer du i beste fall kan kysse kattaOg teitere enn far e ingenUnntatt kanskje mor
Klokka er tidlig på morgenen, og jeg nyter stillheten som råder i huset. Tenåringen sover ennå, og jeg sitter med en kopp kaffe for å lade opp til dagens diskusjoner. Jeg vet de kommer, for nå er den tøffe perioden begynt. Den tøffe perioden hvor regler må være absolutte, og det gjelder å stå i det mens det står på. De siste minuttene av dagen i går levnet ingen tvil. Jeg er, og blir en super-dust!
Det bruse gjennom hennes unge åraEn heftig strøm av utålmodig livMen enda blir et barnehjerte såraOg enda må en unge ty tell tåraI møte med en voksen verdens harde korrektiv
Hun vil så gjerne dra ut med venner. Dra på fester, og være sosial. Hun vil være voksen og ta voksne valg, men hun er ikke voksen ennå. Ikke riktig ennå. Ennå kan livets skuffelser gi henne slag for baugen, og ennå kan livet servere henne bekymringer hun ikke skal ta alene. Ennå skal jeg bære børene for henne litt til, selv om hun mener hun klarer det selv.
Det er ikke regler for reglenes skyld. Det er regler for hennes sikkerhet, men jeg er håpløs! Jeg skjønner ingenting! Jeg vet ikke hvordan det er å være ung! Jeg er den strengeste og den teiteste, og har bare ikke peiling!Joda, jeg vet. Jeg vet så altfor godt hvordan det er å ha så mye ulevd liv i seg, og en lengsel mot å oppleve selve livet! Jeg vet hvordan det er å være impulsiv, og hoppe i ting bare fordi det er morsomt der og da. Jeg vet om et sorgløst liv, uten tanke for morgendagen. Men jeg vet om farene som lurer. Jeg vet om alle de skumle konsekvensene. Jeg vet så mye som jeg ikke vil hun skal vite om ennå. Derfor er jeg streng.
Det kommer en dag det hun kanskje takker meg. En dag hun skjønner hvorfor jeg sier nei til overnattinger, og krever at innetider skal holdes. Hvorfor hun «må avlegge rapport» om hvor hun er, og hvem hun er sammen med. Hvorfor plikter må komme først, og avtaler skal holdes. Det kommer en dag. Men sikkert ikke i dag. I dag lader jeg opp med en kopp kaffe, og gjør meg klar for en ny dag i mammalivet.
