De siste åtte årene har det vært Vesla og meg alene. Riktignok har søsknene vært her, men det har vært meg som har hatt den daglige oppfølgingen av hennes ve og vel. Stort sett har det å være alene-foreldre vært veldig greit. Dagliglivet har liksom gått i det som ble vår normale hverdag.
De vanskelige dagene har ikke vært mange. Verste var vel første skoledag. Det å følge jenta inn på skolen. Alle andre var mor, far og barn. Vi var bare oss. Hun og meg. Hun knuget hånda mi hardt hele tiden, og hver gang jeg så ned var det et engstelig blikk som møtte mitt. Jeg prøvde å trygge så godt som mulig, men jeg hadde en guffen følelse i magen. Det kjentes ensomt. Det å vite at hun lille som ikke hadde andre enn meg, skulle bli igjen helt alene var en ting, men det var da det gikk opp for meg at sånn kom det til å bli fremover.
Milepælene med Vesla har jeg ikke delt med noen. Det har ikke vært noen der å dele de med. Da har det vært ekstra viktig for meg å være tilstede i livet hennes. Ta vare på de øyeblikkene som små diamanter i hjertet mitt. De dyrebare minnene. De minnene bare jeg kan dele med henne etterhvert som hun vokser opp.
Nå er det en solid brytningstid her hjemme. Vesla opponerer mot regler, tøyer strikken så det holder. Det er litt slitsomt å være alene-mamma da. Det er litt sårt. Hun har behov for løsrive seg og bli stor. Samtidig trenger hun trenger faste rammer. Balansegangen er så slitsom, og grensen mellom latter og raseri er kort.
Det er på sånne dager jeg kryper sammen ned i sofaen med ullpleddet og tekoppen. Setter meg ned med alle tankene. Det er ikke akkurat lystige tanker. I dag er dagen for tvil. Den dagen hvor jeg kjenner på dårlig samvittighet. Kjenner på egen utilstrekkelighet. Kjenner på en enorm ensomhetsfølelse. Det er ikke alle dagene det kjennes like enkelt å være mamma’n til Vesla, og dårlig samvittighet er dagens stikkord.
Takk og pris for at det kommer bedre dager, og for at da vil ikke denne dagen lengre være i tankene mine. Den kommer ikke til å bety noen ting. Det er de gode dagene som blir med meg som de små diamantene som smykker hjertet mitt til slutt.
