Luxi- Ett av krigens ofre

Lille Luxi fikk ikke et tilfeldig valgt navn. Pappaen min sa hun burde hete det, og jeg ville selvsagt vite hvorfor jeg skulle navne henne med det. Etter å ha fått historien hadde jeg ingen tvil i min sjel. Valpen skal hete Luxi, i alle fall så lenge hun bor her.

Pappa var bare liten guttunge under krigen. Han vokste opp på øya Loppa, men de forlot hjemstedet mens krigen pågikk. En dag han var utenfor huset de holdt til i, kom det en tysk soldat med en schafer tispe i band. Pappa syntes den var kjempefin, og den tyske soldaten sa han kunne få en av valpene hennes, hvis han fikk lov hjemme. Han måtte bare vente til de var store nok til å forlate mammaen sin. Han fikk tillatelse fra farfar, og gikk jublende ut til den tyske soldaten. Etter en stund kom valpen hjem til han. Det var en liten tispe. Hun fikk navnet Luxi.

Luxi ble et kjært familiemedlem, og de var alle svært glad i henne. Pappa som var eldst, gikk hver dag sammen med farfar og Luxi for å hente litt melk på en nabogård. Akkurat da var  den ene onkelen min spedbarn og han måtte ha litt ekstra. På turene lærte farfar Luxi å bære den lille bøtta, først frem til gården, så tilbake med melk i. Til slutt kunne hunden veien frem og tilbake alene. Når den vesle onkelen min begynte å gå, var har veldig fascinert av havet og ville ned dit hele tiden. Pappa og tante fikk i oppdrag å passe på han, men han var en kjapp krabat Da lærte farfar Luxi å bite seg fast i jakken hans, og dra han bort derfra. Hun var nesten hunde-barnepiken i Peter Pan. Alle var så glad i henne.

På slutten av krigen måtte alle i Finnmark evakueres. Tyskerne ville ha de bort. De måtte pakke sammen det lille de hadde, for de skulle hentes  med båt. På spørsmål om hva de skulle gjøre med dyrene, fikk de beskjed om å levne eller drepe dem. Farfar mente at hunden fikk de vel ta med deg, men det fikk de ikke. De kunne ikke levne henne alene, for de visste ikke hvor lenge de ble borte. Kanskje ville hun sulte- eller fryse ihjel. Det hadde de ikke hjerte til. Farfar hadde gjemt alt av våpen slik at tyskerne ikke skulle finne det, og sa han ikke kunne avlive hunden, og om tyskerne kunne gjøre det, men de sløste ikke bort ammunisjon på en hund. Farfar fikk slengt en striesekk og en øks bort til seg. Han fikk gjøre det selv..

Selv om pappa bare var seks år da krigen endte, husker han det godt. Han husker at det var en båt med metallskrog som hentet dem. Båten het Solgløtt, og han husker at det første han så da han kom ombord , var masse mennesker, og at mange hadde fått med seg sine husdyr…

Vår Luxi fikk sitt navn etter denne historien. Historien til en ukjent heltinne på fire bein fra andre verdenskrig, men vi håper vår Luxi lider en bedre skjebne.