Litt juletrøbbel

Categories Blogg

Pupper altså! Det var pupper som skulle til for å klatre litt på leselistene. Pupper og nakenhet. Det forklarer en del, og nå oppretter jeg Only Fans for å virkelig utvikle min posisjon på listene. Norge, here I come! Neida, det kunne ikke vært fjernere for meg og lengre unna min interesse, til det er jeg opptatt av altfor mye annet.

I går var endelig Snuppa på beina igjen etter en runde med Noroviruset. Hun hadde sovet bort i mot 48 timer før hun kom tilbake fra sin nesten komatøse tilstand. Det måtte feires med en tur ut for å få frisk luft, så vi tok med oss de firbeinte å gikk en tur. Vi hadde virkelig kledd oss godt, for det var varslet masse vær ute, men vi frøs ikke. Da bestemte vi oss for å forlenge turen med å kjøre opp til hundeparken, for å trene litt med de to pelstrynene. Grunnen til at vi tok bilen, var at hvis hundene ble kalde, så kom vi oss kjapt hjem igjen.

Jeg tror det bor en liten Martin Schanche i meg, for litt rally i nysnøen er moro! Da vi kom til parken tok jeg en frekk sleng inn på plassen og satte bilen i revers for å rygge den på plass. Det gjorde seg ikke, for der stod jeg bom fast. Jeg forsøkte å spinne meg løs, men det var bare is under all snøen. Snuppa forsøke å dytte, men det ble ikke noe bedre av det heller. Vi var stuck, og jeg vurderte om bilen bare måtte bli stående til mildværet eller våren kom.

Heldigvis kom det to kjekke unge menn og forsøkte å hjelpe, men den lille sorte stod bom fast i all snøen. Begge mennene hadde små biler og ikke nubbe-sjans til å dra meg løs, men han ene hadde en større bil hjemme, og kjørte hjem for å hente den. Flere ville hjelpe, men jeg hadde ikke slepetau i bilen. Hva kan du forvente? Jeg er dame, og har niks peiling på hva som kan komme til nytte.

Etter noen minutter kom første tilbake med en stor amerikaner, og det var bare et lite napp, så var jeg løs igjen. Jeg spurte om de skulle ha noe for jobben, men det skulle de absolutt ikke. Snakk om snille folk altså. Det er så troen på menneskeheten fikk seg en solid boost. Snuppa, jeg og de firbeinte dro hjem igjen. Vi hadde hatt nok eventyr for en hel dag.

Jeg ble stående å snakke litt med våre to hjelpere, og det man lett kunne blitt litt stresset og oppkavet over, ble en hyggelig liten passiar på ettermiddagen. De to ga meg en sikkelig juleglede og troen på menneskeheten er fortsatt til stede.

2 kommentarer

2 thoughts on “Litt juletrøbbel

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.