Så gikk det som det måtte gå. Det ble for tett program, og for mange mennesker rundt meg. Jeg måtte ha litt alene-tid. De andre dro til Kallur, men jeg ble igjen alene og utforsket Klaksvik. Det var så godt å bare gå rundt å sanke inntrykk. Jeg var i domkirken, inne på et stengt museum og plaget de ansatte, på visning i et ølbryggeri hvor jeg ble tilbudt ølsmaking og måtte lyve å si jeg kjørte, fordi jeg syntes det ble litt flaut å komme inn på omvisning på et bryggeri, og innrømme at jeg ikke liker øl. Til slutt forsøkte jeg meg på shopping, men det var fryktelig dyrt overalt.
Klaksvik er som en liten småby i Norge. Litt søvnig og omtrent fritt for folk i gatene. Men du så koselig. Overalt hvor jeg kom ble jeg ønsket velkommen, og alle forstod hva jeg så når jeg snakket på norsk. De svarte på det de kaller «blandinavisk». I Klaksvik bor det ca. 5.900 mennesker, og de livnærer seg primært på fiskerinæring. Klaksvik har damelag i fotball, og disse har vunnet Champions League 14 år på rad! Jeg tror alle jentene her må ha fått fotball i dåpsgave, for tenk å ha et så bra lag når det er så få innbyggere! Til slutt endte jeg opp på en hyggelig kafé hvor jeg spiste den beste sjokoladekaken jeg noen gang har smakt!
Denne turen har gitt så mange inntrykk, og Færøyene er vanvittig mye mer enn jeg hadde trodd. Heldige meg som nå har vært her!
Kjempefine og nydelige bilder, og for et interessant land å besøke 😊
Ønsker deg en kjempefin tirsdag ❤😊
Purr, purr og klem fra Toril og kattene
Takk, og samme til deg og pusene! 💖