Tenk å bare kunne gå etter det du ønsker der og da uten tanke for hvordan det påvirker noe eller noen? Gå over lik! Ikke vise noen nåde for de du tråkker på mens du går for å komme dit du vil! Ikke se deg tilbake en eneste gang. Gå rett på bare for å oppnå det du begjærer. Skikkelig sånn, må ha det! Bare må ha det!
Tro om det vil smake godt om jeg fikk det? Eller ville det ligge en emmen smak bak i munnen? Vil det være som forventet?
Hvis jeg hadde gjort det, ville jeg da vært fornøyd? Ville jeg blitt grådig? Mye vil ha mer og fanden vil ha fler. Ville jeg nøyd meg med det jeg hadde alt hadde grabbet til meg når jeg alt hadde gått den veien en gang før, og allerede brutt den barrieren. Hadde det vært nok?
Hva med de som jeg hadde ofret på veien? De jeg måtte anse som collateral dammage. Ville jeg brydd meg? Ville jeg ofret de en tanke? Empatien hadde måtte vike for ambisjoner. Verdiene måtte byttes ut med nye og kanskje mindre edle sådanne.
Hva med medmenneskelighet min? Hva ville vært tilbake av det som gjør meg til meg? Grådig ville jeg kanskje vendt blikket mot er nytt og bedre mål. Begynt en ny streben fremover. Lagt bak meg nye skjebner. Om igjen og om igjen..
Meg! Meg! Meg! Bare for å stilne et begjær og et behov med den tanken om at verden kretset om meg et stakket sekund.
Det er bare at det ikke ville vært meg! Det ville vært falsk kortvarig tilfredsstillelse. Ikke ekte. Det ville ikke vært det jeg først ønsket meg. Det ville vært et bisarr bilde av den virkeligheten jeg begjærte men aldri ville kunne oppnå fullt ut.
Når nedturen kom, ville jeg sikkert være tom. Alle de jeg tråkket på for å komme meg frem, ville være de samme som jeg møtte på min tur ned. Ville de vist med sympati? Ville de vendt meg ryggen? Ville jeg skjønt at jeg ikke fortjente noen velvilje?
Når jeg atter hadde funnet et solid fotfeste, ville jeg da begynt å kjenne begjærets sug igjen? Ville jeg på nytt jage etter noe mer. Ville jeg gjort det på bekostning av andre atter en gang?
Jeg tror ikke det.
Da hadde aldri jeg vært meg. Jeg vil være tro mot mine drømmer, ambisjoner og verdier i livet, og jeg vil ikke miste med selv i jakten etter det. Jeg vil beholde min menneskelighet og verdighet. Jeg vil være meg! Være den som kan stå opp om morgenen og møte blikket mitt i speilet, uten å måtte se beskjemmet ned i bakken. Jeg vil ikke betale den prisen. Den er for høy!
