Egentlig hadde jeg lagt noen skumle planer for å få ei kjempe artig helg, men brått ble jeg så hjemmekjær at jeg ikke orket å gjøre noen ting, eller dra noen plasser. Jeg ville bare være hjemme.
Jeg lurer på om det er alderen som begynner å prege meg, men det kan jeg ikke forstå. Jeg er jo fremdeles ung & rocka?
Vesla var å strammet reguleringen på onsdag, og fikk kjempe vondt. Resultatet var lite søvn på mor og datter to netter på rad. Jeg velger å skylde på det, og ikke alder når det kommer til å ikke orke festligheter. Jeg har bestemt at det blir slowfox her hjemme i kveld også, med TV, noe god mat og bare avslapping.
Det er fortsatt ikke at jeg er gammel, bare fornuftig denne gangen. Jeg er så fornuftig at jeg lader batteriene sånn at jeg kan gi jernet på mandag. Da er det på’n igjen på jobb. Alltid nok å gjøre der når det er årsoppgjør.
Jeg vil ikke bli gammel. Aldri!! Jeg vil gjerne bli eldre, faktisk mye eldre, men ikke gammel. Håret skal få bli grått, synet er alt begynt å svikte, rynkene er blitt mange og synlige, og puppene overmannes av tyngdekraften, men jeg vil ikke bli gammel!
Det jeg mener, er at jeg alltid vil fortsette å ha det artig. At jeg aldri slutter å lære, eller å være nysgjerrig på livet. At jeg aldri blir mer enn 29 i hodet, selv om kroppen ser ut som den er 92. At jeg fortsetter å møte nye mennesker uten å ha fordommer, at jeg fortsetter å utfordre vedtatte sannheter. Jeg vil bli eldre, bare ikke foreldet. Men først skal jeg være ung og rocka litt til. Jeg begynner neste helg!
“I am so old, that flowers scares me” George Burns
Nei…jeg vil heller ikke bli gammel…i hodet, i kroppen. Men noen år i alder gjør ikke noe. Men ikke syk og dårlig og gammel SÅNN …
Helt enig! Om eksteriøret ikke er helt perfekt, håper jeg interiøret holder seg 😂
Og gammel vil vi aldri bli.
Det er hvordan vi føler oss som teller og så lenge man er frisk har ikke alder noe å si.
Ja! Det er akkurat sånn det er! ☺️