Har du noe å si, si det til meg!

Vesla har kommet hjem med noen kjedelige historier. Det har vært noe knuffing mellom henne og en gutt på skolen, og det har vært noe slenging med leppa. Ikke noe som er av en sånn karakter at det behøves noe tiltak, men nok til at jeg følger med. Det som er verst for Vesla er at hun må forsvare ting hun ikke skulle trengt å forsvare seg mot. Ting fra bloggen min som ikke et barn i utgangspunktet ville bry seg så mye om, og heller ikke ville sette seg ned å lese. Sannsynligvis er det nok noen voksne som har snakket sammen, og så har håpefulle overhørt samtalen, og brukt dette i en situasjon med Vesla. Åpenbart er det også at barnet har blandet inn noen historier som ikke har stått på bloggen, og slik fått ut noe som ikke har sammenheng med virkeligheten. Barn gjør det, de klarer kanskje ikke å skjønne hva de hører, og drar slutninger ut fra sin begrensede evne til å forstå hva de hører. Det må vi voksne ta ansvar for.

Nå er det slik at Vesla ikke brydde seg så mye, og nærmest bare nevnte det i en bisetning, men jeg stoppet opp og ville ha full rapport. Det fikk jeg jo, men hun ville ikke ta dette opp fordi hun ikke ville jeg skulle bli lei meg. Vi snakket lenge om at det ikke er noen greie for meg å slutte å blogge dersom hun synes dette er slitsomt. Om hun kjenner at det ikke er bekvemt. Jeg vil ikke bli lei meg av den grunn. Det viktigste er at hun har det greit. Bloggen er ikke viktigere enn henne, og jeg velger henne foran alt hvis det skulle bli greia.

Vesla er ganske reflektert, og hun delte sine tanker om dette. Hun ville ikke jeg skulle slutte å blogge. Hun sa rett ut at hun ikke ville jeg skulle slutte, hun synes det er gøy å ha en blogg om seg selv. Gjennom den tiden jeg har blogget, har hun og jeg hatt en diskusjon om ett innlegg som jeg synes var viktig, men hun syntes det var kjempe dumt. Jeg la det ut, men hun ba meg om å låse det slik at bare de som ber om kode kan få lese det i ettertid. Det gjorde jeg jo da..

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det er helt ok at voksne eller unge voksne skal ha en mening om min person, vi bor tross alt på en liten plass hvor de fleste kjenner de fleste. Det som ikke er like greit, er å kanalisere meninger og synsinger til Vesla vedrørende blogg innlegg eller min person. Hun kan aldri rettferdiggjøre det jeg skriver eller gjør. Det kan bare jeg.

Kom heller til meg! Vi kan ta en kaffe, og snakke om det som måtte være uklart eller som dere er uenige med meg i. Ingen problemer. Jeg har to ører og en munn, det betyr at jeg lover å lytte mer enn jeg prater hvis det er viktig. Kaffen er klar på noen minutter, og døra er åpen for alle. Velkommen skal du/dere være. Bare ikke bland ungene inn i det, det er ikke særlig voksent gjort..

Det går fint å følge oss både på Instagram og Facebook.