I dag har jeg vandret langs stranda. Stoppet der jeg har bekjente. Tatt en kaffe eller en brus. Snakket litt med de jeg kjenner. Godt med en litt myk start etter en kjedelig dag.
Jeg endte opp på Flamingo Beach. Det er den plassen jeg liker aller, aller best på stranda i Alanya. Jeg kjente meg nesten ikke igjen da jeg kom fordi de hadde bygget om. Fortsatt har de restauranten bygget rundt de to store trærne. Det er så koselig med de.
Jeg er her hver gang jeg er i Alanya. Vesla elsker å være her. Hun trodde alle gjorde hyggelige ting bare for henne. De fikk henne til å føle seg spesiell og unik. For meg var det mest det at det er barnevennlige omgivelser her. Det beste er likevel at alt kjennes så godt der. Vesla er ikke god å spise mat, og i varmen blir hun ikke bedre. De som jobber der puttet alltid en eplebit eller en melonbit i munnen på henne når de gikk forbi. Verdisaker lå trygt på bordet og gikk vi å badet holdt de alltid øye med alt. En gang vi kom dit ble vi plaget av en innpåsliten mann, da viste de han vinterveien og vi fikk være i fred.
Så hyggelig å se ansiktene lyse opp i smil når jeg kom. Det er vel derfor vi kommer tilbake hvert år. Føles neste som å komme litt hjem..
Jeg måtte skype med Vesla mens jeg var der, da sa hun bare tørt at det var ikke det samme når ikke hun var der…
Ferie uten Vesla er fint, men begynner å savne den lille skøyerjenta mi. I dag var hun med pappa’n i Vikersund og gikk opp 1100 trinn. Tror hun koser seg MASSE ❤️
Men drar dere til Alanya, må dere gå innom Flamingo Beach. Der får dere kjenne på en deilig vennlig atmosfære. Helt fantastisk! 🤩