Møkka-dager også når det er ferie

I går ble det hotell-kveld her.

Det er ikke noe fancy hotell jeg bor på, men et lite appartment hotell. Ikke er det middag og show her på kveldene, og ikke en slående vakker utsikt, men jeg var så sliten.

Kvelden før ble en følelsesmessig berg-og-dal bane, Avsluttet med en 45 minutters joggetur klokka tre på natta for å få sove. Da jeg hadde fått på meg joggesko og kom meg ut, var det en løs hund som lå på fortauet. Jeg savner grusomt å ha hund hjemme, så det var litt rørende da han kom sammen meg meg når jeg begynte å løpe. Jeg går aldri til stranda alene, men med han ved min side var det liksom mye tryggere. Jeg stoppet i en park for å få pusten tilbake, og da la han seg foran føttene mine. Da begynte jeg å strigrine. I utgangspunktet fordi jeg savner min hund, som ble avlivet i oktober, men kanskje like mye fordi jeg ble skuffet fordi jeg ikke har full mestring ennå. Hunder er fantastiske dyr. ❤️ På tur tilbake løp jeg forbi en fortausrestaurant og det var åpenbart der han hørte hjemme, for han svingte av, og fant vann med en gang. Jeg savner å ha hund. Jeg koste litt med han, takket for turen og gikk de siste metrene til hotellet mitt.

Etter tre timers søvn våknet jeg, sliten men uten å få sove mer. Jeg tok med meg det jeg trengte til stranda å gikk. Hele kroppen var urolig og jeg var ikke lysten på å treffe noen. Jeg passerte standa og fortsatte å gå. Det ble litt shopping heller. På ettermiddagen ble det ut igjen, da gikk jeg to timer for meg selv.

Typisk dag der jeg fikk tømt hodet og nullstilt alt kaoset i meg.

Status på kvelden var 19,5 km ute på beina. Jeg tenkte jeg burde komme meg ut å spise, for alt jeg hadde fått i meg var vann, vann, vann og en iskaffe, stelte meg å gjorde meg klar.

Heldigvis kan man bestille mat fra en lokal grill, og få den levert, for jeg endte opp i t-shirt og shorts på rommet. Det ble litt serie på Netflix før jeg sovnet. Det var sikkert bare bra, for i natt fikk jeg sove 7,5 timer.

Rævva-dager spør ikke om det passer at de kommer. De kjører sin egen greie. De kommer når det passer de. I dag skal jeg ikke sitte på hotellet, i dag skal ikke svien i magen bestemme hva jeg skal gjøre. I dag skal ikke følelsene styre dagen.

I dag bestemmer jeg! ❤️