Natt til i dag hadde jeg valgvake hjemme. Da de første prognosene kom, hylte jeg helt euforisk. Det var et valgresultat helt etter min smak. Men ingenting var sikkert, for da var det bare forhåndsstemmene som var talt opp, og de var en indikator, ikke det reelle resultatet. Da ble det valgvake på mor! Jeg satt altså å byttet mellom TV2 og NRK helt til partilederdebatten. Etter den var det natt og god mørkt! Klokka var over ett, jeg skulle med sju-flyet og heller ikke hadde jeg pakket. Jeg visste jeg kom til å måtte betale for det i dag.
I dag har jeg frekventert Asker. Jeg er på konferanse, med middag og sosiale tilstelninger. Det var veldig hyggelig, men når landskampen i fotball startet, hadde jeg en plausibel forklaring for å gå på rommet. Det var ikke for at jeg absolutt skulle se fotball, men fordi jeg var trøtt!
Dagen har vært interessant, og jeg fikk med meg mye info, men jeg var ikke videre engasjert. Det klarte jeg ikke, for jeg var alt for trøtt. Det er noe i ordtaket «etter den søte kløen, kommer den sure svien.» Jeg prøvde å være lyttende og engasjert, men herlighet som jeg sleit. Øynene truet med å gli igjen hele tiden. Jeg var skutt, og konstaterer at jeg ikke lengre er en ungdom som kan se valgvake utover natta ustraffet.
Men valg er viktig, og det var så verdt det!
