Er jeg en mobber eller er det for alvor krenkefest i samfunnet?

Jeg skrev innlegget Ja! Føl gjerne reiseskam fordi jeg synes det er så mange som rett og slett gir blanke F… i felles dugnad for å redusere faren for smittespredning. Jeg skjønner at de som velger å gamble med sitt liv står fritt til å gjøre det, men jeg aksepterer ikke at de indirekte skal gamble med mitt! Jeg har ikke lyst å møte de som gambler med smittespredning noen steder i samfunnet. Men jeg MÅ det! Hvis jeg ikke ønsker det må jeg isolere meg, for det er ikke karantene-krav for alle de som bevisst har utsatt seg for smitte. Jeg synes ikke det er rettferdig for oss som ikke vil ta unødige sjanser og derfor har holdt oss hjemme. Derav innlegget.

Så kom det en reaksjon på dette innlegget. Noen mener dette innlegget var noe helt annet. Dette var altså et innlegg som mobber, og oppfordrer til mobbing av andre.

Seriøst! Nå er det alvorlig krenke-fest her! Skal dette innlegget karakteriseres som mobbing så tror jeg at vi må definere hva mobbing er.

Mobbing er fysisk eller psykisk mishandling, vanligvis av et menneske, særlig gjentatt, aggressiv atferd fra en sterkere part i et ujevnt styrkeforhold. Den som mobber kan være en enkeltperson, men det kan også være gruppevold fra flere. Mobbing skjer innenfor de fleste aldersgrupper. Wikipedia

Jeg blir overgitt! Denne greia der man føler seg krenket for alt og ingenting må bort! Man må kunne ha ulik oppfatning uten at det skal klassifiseres som mobbing!

Jeg er uenig i en stor gruppes holdninger til å reise i en periode, der dette kan medføre FARE for enkelt menneskers liv og helse. Jeg utpeker ikke den enkelte reisende eller enkelt destinasjoner. Jeg blogger om noe jeg mener er et generelt faremoment i den fasen vi er i nå.
Når da statsråden går ut å sier vi ikke må påføre de reisende følelsen av reise-skam, så et jeg ikke enig!

Vi kan jo ikke forstå oss i hjel mens pasientene dør på intensiven! Selvsagt er det ingen skam å teste seg, det er faktisk å ta ansvar, men å føle reise-skam for å dra i utgangspunktet mener jeg fortsatt er på sin plass.

Noen må evne å si at «Du! Det der var et jævlig dårlig valg!» Hvis det påvirker bare 1 fra å ikke reise til utlandet, er jeg fornøyd. Hvis ikke vi  tar vår del av ansvaret hvem tar det da? Skal vi da henge ut regjeringen for å ikke ha innført diktatur og rett og slett si Nei! Det er ULOVLIG å reise!? Jeg leser rundt om i media at regjeringen får kritikk fordi nordmenn er utenfor landegrensene og at de ikke har stengt grensene, men her har hver av oss et ansvar. Vi kan ta selvstendige valg. Det er ikke regjeringen som skal ta det valget for deg. Det skal du gjøre selv. De fleste evner å veie for og i mot før vi tar et valg. Hver og en må resonnere seg frem til hva som er smart og ikke. Så er det ulikt hvordan man vekter den informasjonen som blir gitt.

I ytringsfrihetens navn er også jeg gitt min mulighet til å heve min stemme, og bli hørt. Jeg har også retten til å si hva jeg mener. At jeg ikke er enig i Ola Dunks feriedestinasjoner betyr ikke at jeg mobber! At jeg skriver et blogginnlegg om det, er ikke systematisk mobbing. Jeg påpeker at det vil få konsekvenser for smittespredning og det er greit å skamme seg for å ha utsatt familie, venner, kolleger og samfunn for samme risiko, selv om helseministeren sier de ikke skal føle det sånn!
Det er forskjell på mobbing og det å legge frem sine meninger og synsinger. Er du uenig i dette, så legg frem ditt syn på saken og argumentere for din mening, men kom ikke dragende med krenke-argumentet om mobbing for da har du bommet fullstendig!!!

Når det kommer til det aspektet at det også er andre måter det smittes på, er jeg helt enig. Vi må fortsette sosial distansering, god hånd hygiene, bruk av håndsprit og munnbind og ha lav terskel for å holde oss hjemme hvis vi har symptomer.
Bare ikke bortforklare at oppblomstring av smitte startet med at vi fikk en oppmykning på UD’s reiseråd, for det var der det startet.