Jeg vet faktisk ikke om jeg skal juble eller gråte. Jeg tror jeg har litt lyst til begge deler.
I dag måtte jula trekke seg tilbake. Nå vil jeg ha orden og struktur, og gleder meg masse over at det går mot lysere tider. Jeg har ikke mørketidsdepresjon eller noe sånn, men jeg gleder meg hinsides mye til vår og sommer. Det er den beste tiden av året. Det er jo ingen grunn til hverken sorg eller glede av den grunn, her var det heftigere krefter i sving.
Jeg bestemte meg for å sortere julepynten etter hva jeg setter mest pris på, og pakket alle de skjøreste duppedittene i en egen eske som skulle ligge ned i en annen eske. Til neste år skal det være en lek å pynte til jul. Det tok sin tid, men omsider ble jeg ferdig. Eneste som gjensto var å bære eskene opp på loftet. Jeg har sikret bunnene med skikkelig pakke-tape, så det burde være sikkert, men de var så tunge at jeg måtte få hjelp til å bære de opp.
Min forbannelse er jo at jeg alltid har det så himla travelt, så jeg røsket med meg mitt plastikk-fantastic-tre og begynte å bære opp. Så tok jeg første eska med pynt opp, og så kjente jeg på den andre. Nei, den var for tung.
Jeg fikk heller bære opp det tyngste i eska først, sånn at jeg fikk opp resten etterpå. Jeg nappet tak i den øverste av «små eskene» og snudde meg. Jeg skjønte at noe var galt umiddelbart.
Jeg registrerte men rakk ikke å handle. Kjente at eska var i ubalanse på en måte. Noe var rart, og i neste sekund singlet det i glass rundt meg. Jeg hadde glemt å forsterke bunnen i den eska med den fineste julepynten jeg er mest redd for. Snakk om fe-hau! Det var glass-skår over alt.
Jeg ropte noen eder, og begge jentene kom løpende lettere forvirret og så elendigheta. Snuppa tok ansvar for hunden og Vesla løp og hentet slippersene sine så jeg slapp å bevege meg mellom alt glasset.
På gulvet lå de fine skattene mine fullstendig ødelagt. Alt var knust i 1000 biter . Selvfølgelig var sorgen stor over tapte skatter fra min barndoms-jul, men det er stort MEN! JEG KAN KJØPE NY JULEPYNT! Det er grunn til jubel. Jeg hadde nemlig bestemt meg for å ikke kjøpe mer pynt før noe ble kastet, og i år ga jeg bort én eske, og knuste da en annen. Det betyr at jeg kan kjøpe masse ny pynt til neste jul, uten å ha et snev av dårlig samvittighet. Jeg tenker det er et stort plaster på såret.
Nå er huset rent og pent igjen, og jeg er klar for å ta fatt på hverdagen, men jeg tror jeg skal ut kjøpe julepynt til halv pris i morgen.
Oh no! Det var leit altså, slike kuler man virkelig verdsetter er jo så viktige. Vel, du får sette igang å lage skatter til dine barn istedet som DE skal huske fra sin barndom❤
Det var ikke mye igjen å lage skatter av, dessverre.
Men en gylden anledning til fornying.. 😉
*hahaha*
Det som skjedde nå, var at jeg hadde mine trøstens ord for kommentarfeltet klappet og klart. – I det det gjenstår en eneste setning, er muspekeren begynt ferden mot kommentarfeltet for følgende melding; ‘Du har i allefall et godt stykke unna å nå opp på mutter’n sitt nivå, da hun er så hakke gal at hun renner rundt å kjøper julepynt til ‘få-pris’ i januar for så å overraske seg selv med disse innkjøpene den påfølgende julen’..
– Også var det den siste setningen da.. *hahaha* 😀 😀 😀
Uuuups! 🙈😂😂😂
Huffda, kjedelig når det knuses ting man er ekstra glad i, men fint du kan kjøpe mer julepynt ☺
Jeg har akkurat ryddet og sortert, og jeg kjøpte plastkasser med lokk på Europris, for nå orket jeg ikke bære de tunge flyttekassene mer. Det ble enklere også ser jeg gjennom hva som er oppi. Greit med lettere å bære, ikke minst 🙂
Det var smart! Det skal jeg jammen gjøre jeg også.
Til neste år 😂