En slags sorg i gleden

Jeg er i en slags sorgprosess for tiden. Det er sånn at jeg er litt lei meg for at valpene bare er til låns noen uker til, så skal de leve i sine nye familier. På ene siden vil jeg bare kose meg med de små nøstene, men da blir jeg jo bare enda mer glad i de, og jeg blir enda mer lei meg når de drar. Denne så jeg ikke komme.

Omsider ble lille Luxi lagt ut på Finn.no, og jeg følte meg som en forræder. Hvordan kan man selge et levende vesen og fortsatt kjenne på at det er ok? Snålt egentlig, for Monty og Daisy ble kjøpt på den måten, og da hadde jeg ingen tanker om at det var umoralsk av selger, men når jeg skal gjøre det selv..

Jeg håpet det var noen seriøse hundeelskere som tok kontakt, og som ville si hun er perfekt for dem. Jeg håpet de tikker av på det som jeg synes er viktig. At det er noen som ser en nydelig liten hund som trenger like mye dressur som en labrador! Noen som ser at selv om det er en liten hund, kan hun gå langt likevel. Noen som oppdrar henne kjærlig men bestemt, tar henne til dyrlegen når hun trenger det, koser med henne og behandler henne som et fullverdig familiemedlem.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Beste julegaven jeg kunne få, er å vite at hun kommer til noen som vil være oppriktig glad i henne. Egentlig er det mitt eneste ønske.

Det var to som var interesser med en gang annonsen ble lagt ut, men jeg kjente ikke at kjemien helt var til stede. Så tikket det inn en melding på messenger som ga meg ro i sjelen. Noen jeg kjenner, var på utkikk etter ny hund. Etter en god prat ut på kvelden ble det bestemt at lille Luxi skal få et nytt hjem, og jeg vet at hun får det bra! Ikke nok med det, hun skal få beholde navnet sitt også.

Jeg tror begge valpene er kjempeheldig og kommer til flotte mennesker som garantert kommer til å ta godt vare på dem. Nå kan jeg glede meg over de to små røverungene, som nå har funnet ut at de skal utforske verden utenfor valpebingen.