For en hyggelig dag det ble i går.
Lille Storebror ble 25 år, og vi har feiret med godt gammeldags kaffeslabberas her hjemme. Vi manglet jo Snuppa som er i full gang med med sosialisering på studiestedet og Storebror som var på jobb. Det var ei snill stund for oss andre.
Det er så fint med Lille Storebror. Han er så snill bestandig. Bare minutter etter at han kom inn gjennom dørene stod han med en skiftenøkkel i handa og jobbet. Det selv om det var bursdagen hans. Heldige meg som har så snille og hjelpsomme unger. Jeg avslørte at det blir en del reiser gjennom jobb fremover, og han skjønte med en gang at jeg trengte noen til å være med Vesla og pelsballene. Han var ikke vond å be. Eller, jeg spurte ikke engang, han tilbød seg før jeg kom så langt. Fine gutten!
Etter at gjester og jubilant var dratt hjem, satt jeg i stua og slappet av. Vesla falt i koma, og jeg fikk noen minutter for meg selv. Det er godt å sitte sånn og slappe av etter å ha vært sammen med stor-familien. Jeg ville ikke vært en eneste en foruten, men jaggu lager vi mye støy når vi er samlet. Pels-prinsessa ble lei at at jeg var så nytelsessyk, og satte seg nedenfor føttene mine og begynte å pipe. Hun var trøtt og ville sove. Så meg bikkja under armen tuslet jeg meg i seng, glad, fornøyd og lykkelig.
Noen dager er bedre enn andre og i går var en av de.
