Energien kom overraskende nok på plass i går. En oppkvikkende kaffe med en venninne var alt som skulle til. Jeg tror nesten hun var som en vitamininnsprøytning å regne.
Så da ble det både horn, focaccia og handballkamp i heimen. Ikke verst når utsiktene egentlig var sofaslækking hele kvelden.
Jeg har hatt hjemmekontor i dag. Det var ikke opprinnelig plan, men jeg ble så forbannet på tur på jobb, at jeg snudde å dro hjem igjen. Som så mange ganger tidligere startet morgenen med 200 meter buss, men jeg et definitivt ut av trening, for jeg tapte! Med 20 minutter til neste avgang fikk jeg en tåpelig idé om å gå hjem å vente på neste. Egentlig uproblematisk siden busstoppet er så nært, men da hadde jeg ikke tatt føret i betraktning.
Det var litt isete på veien, men strødd godt oppå der igjen. Det kunne gått helt greit, hadde det ikke vært for at det har regnet en del. Plutselig så jeg nabolaget fra fugleperspektiv, før jeg lå sprellende på rygg i sand, vann og skitt. Utgjort altså!
Jeg tok det som et omen, og bestemte meg for at det ikke var meningen at jeg skulle på kontoret i dag. Jeg ble hjemme! Etter å ha fått stelt min sårede stolthet og fått rene, tørre klær på min eminente rumpe, var det bare å hive seg rundt å jobbe. Jeg er uendelig mer effektiv når jeg jobber hjemme. Her er det stilt og rolig, og jeg kan sitte i rosa joggebukse og spise godteriene til Vesla mens jeg jobber.
Vinn-vinn, sier jeg og har en anelse mageknip mens jeg vurderer om jeg bare skal finne sofaen igjen nå som arbeidsdagen er over.
God middag til dere andre, for jeg er stapp mett!