Kategori: Mellommenneskelige relasjoner

Mett, mett, mett!

Herlighet så mye mat og godt det er på bordene. Vi går fra de faste måltidene stappmett, bare for å småspise på alle julens godsaker. Her snakker vi om kulinarisk nytelse  24/7.

Julaften ble feiret som storfamilie. Mor og far, søster med familie og vi tre som skulle feire alene. Søster syntes det var for galt at vi skulle feire alene, og ba oss på feiring der. Vi var ikke vanskelig å be.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Vesla, meg og svoger holdt tradisjonen i hevd, og var til julegudstjeneste. Det er ingenting som gir meg mer julestemning enn å avslutte med «Deilig er jorden». Da var det jul for meg.

Beste julegaven var noen som endelig kom hjem igjen. Det har vi ventet lenge på, men nå kan vi senke skuldrene og puste ut. Jula ble straks så mye bedre

I dag er vi klar for ett av julens høydepunkter for oss i familien. Da samles klanen og spiser et hyggelig måltid sammen, etterfulgt av en trivelig kveld med gode samtaler og lovprising av maten!
Siden ene søsteren har flyttet til nye eventyr, betyr det at jeg også er begynt å lage julemat, og i går laget jeg en saftig kalkun som smakte himmelsk, men så ut som en katastrofe. Den falt bokstavelig fra hverandre, men kjøttet var i det minste saftig og mørt. I dag står ribba for tur, og det er stor spenning heftet til om den får sprø svor eller ikke. Det får tiden vise, men når det er den største bekymringen jeg har, betyr det at livet er rimelig godt for tiden.

Vesla benytter tiden til kvalitetstid med Lille Storebror, og Lille Storebror er alltids med på leken

Fortsatt god jul til alle rundt om

Da var jula her igjen, og små og store ble ferdige med det som skulle gjøres. Her har stillheten senket seg over huset, og vi er alle kommet oss i seng. Tror det er bare meg som er våken, og jeg får ikke sove. Jeg har så mye å tenke på.

Det har vært et tungt halvår vi legger bak oss, men jeg har lært noe veldig viktig. Jeg har lært at jeg har så uendelig mye å være takknemlig for. Jeg har lært hvor mye familie og venner betyr for meg, og jeg har lært hvor mye jeg betyr for andre. Det har vært godt å ha hverandre. Byrden av det man bærer på av vanskelige ting, blir lettere når man deler det med noen andre. Nå som vi er over den verste kneika, kjenner jeg på glede, sorg, savn og kjærlighet. Masse kjærlighet.

Snart økes familien med en ny liten skatt, og det har vært godt å hatt med seg den gleden denne tida. Tenk å få bli mormor igjen?  Det gleder jeg meg masse til. Heldige oss som får et nytt mirakel å følge. Et nytt ubeskrevet blad i livets bok.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Livet er fint. Livet er vakkert, men livet tar av og til noen vendinger man kunne vært foruten også. Jeg har et livsmotto og det er at livet kan slå meg i bakken gang på gang, men jeg skal alltid reise meg en gang mer, og det som definerer meg skal ikke være hvordan jeg ble slått, men hvordan jeg reiste meg igjen og gikk videre.

Nå høres det ut som jeg har sju sorger og åtte bedrøvelsen, men det har jeg altså ikke. Jeg er bare så takknemlig for alt det fine jeg har i livet mitt, og vil poengtere at jeg har lært at det ikke alltid er en selvfølge. Men la det ikke være noen tvil. Livet smiler.

Jeg ønsker alle en nydelig natt videre, og riktig god jul.

Det spisser seg til, og det er hektisk i livet mitt. Jeg nekter ikke for det. Hektisk er ikke nødvendigvis stress, men bare knapt med tid for å gjøre mange oppgaver. Stress er når jeg mister oversikten over alt som skal gjøres, og jeg er ikke der ennå. Helt ærlig, så kjente jeg litt kaos i mellom ørene i begynnelsen av uken, men en yoga-runde med meditasjon fikk hodet mitt på plass der det skulle være, så nå har jeg fått blogget litt, OG tatt meg tid til venninne-besøk.

Å blogge gir meg tid til å sortere i hjernen, og jeg blir gjerne pragmatisk innstilt etterpå. Jeg merker at det gir meg energi og ro. Merkelig at det å uttrykke seg skriftlig har en slik effekt, men da er jeg hjemme i hodet mitt. En stille stund bare i mitt eget selskap, der jeg kan leke meg med ord og setninger helt alene. Noen ganger ut fra en bestemt retning eller med et mål, andre ganger uten mål og mening. Det er det siste som gir meg kreativitet. Jeg bare begynner, men vet ikke hva det ender opp med. Som en blåtur! Jeg vet ikke hvilke mentale opplevelser lek med tekst vil gi meg, for tankenes irrganger fører meg stadig til nye uutforskede tankesett. Slik får jeg stadig bevist at jeg er mye mer enn jeg tror!

Det som begynte som en mental trening for meg selv, er nå blitt min form for antidepressiva. Når det blåser som verst, er ordene min psykolog eller min sjelesørger. Ordene avslører meg som hudløs og sårbar. Selv om de aldri postes, er de den terapien jeg trenger av og til. Når tankene er skrevet, kan jeg legge de bort. Jeg har jo tenkt de tankene. Det er ikke behov for å ta de frem igjen. Jeg har satt ord på det som volder meg hodebry, og jeg kan se fremover.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

For meg er bloggen plassen hvor jeg er meg. Jeg trenger ikke forestille meg, eller bli avbrutt i min tankerekke. Her kan jeg skrive hva jeg vil, også de viktige ordene..

De siste dagene med så masse fridager fullspekket med aktiviteter, har vært utfordrende for en introvert sjel som meg.

Herlighet så godt det var å komme på jobb igjen! Jeg var helt utslitt etter så mange dager fri. Tror du jeg tøyser? Nei, overhodet ikke! Det har vært bursdagsfeiringer, 17.mai, konfirmasjon og masse mennesker inn i mellom. Litt overkill etter min smak. Å ha fri betyr egentlig at jeg kan trekke meg tilbake, og bruke litt tid på bare meg selv, og det er jeg ganske avhengig av å få gjort. Det betyr at slike maraton-helger ikke er det optimale. Det koster enormt å tilbringe så mye tid med andre, uten å kunne trekke seg litt tilbake og få ladet batteriene litt. Jeg blir ufokusert, og klarer ikke samle tankene mine. Sånt blir det fort bare rot av.

Det er ingen tvil om at oppladningen min skjer hjemme. Alene. Jeg er rå på å finne unnskyldninger for å dra hjem når jeg er noen steder,  og da lirer jeg gjerne av meg fraser som: “Unnskyld, jeg må gå hjem og ikke gjøre noe i noen timer. Det er veldig viktig.” Det ER viktig. For meg. Faktisk er det å få avlyse en avtale er utrolig tilfredsstillende. “Dessverre kan jeg ikke komme, må vaske håret.” Håret har aldri vært så rent, og tidvis har jeg masse energi å bruke på meg selv og mine egne kreative innfall i egen regi.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Under feiringen av grunnlovsdagen tok jeg en u-sving og havnet hjemme på sofaen alene. Masse gode unnskyldninger og bytte av klær. Faktisk måtte jeg ty til det to ganger i løpet av dagen. Jeg ble til en snikende ninjasoldat som forsvant sporløst. Det å plutselig bli borte er noen av mine superkrefter. Da jeg var ung og dro på byen, var jeg en mester i å snike meg hjem usett. Ingen visste hvor jeg var, og jeg var såre fornøyd med det.

Men nå er det altså tilbake til hverdagen, og muligheter for litt fred og ro på jobben. Nja, ikke helt forresten, for nå sitter jeg på flyplassen og gjør meg klar for noen dager i Bartebyen, og det er jo ikke direkte hverdagskost for meg. Jeg skal altså tilbringe to dager med et tettpakket program i en av Norges fineste kulturbyer. Det skal være et nettverksmøte innen kultur.

Jeg hadde elsket nettverksbygging, hadde det ikke vært for at det er så mange mennesker å forholde seg til hele tiden. Jeg hadde digget å hatt nettverksmøter alene!

Riktig så ille er det ikke, men helt klart at jeg kommer til å behøve litt tid alene mellom slagene. Det blir slitsomt, men det går når man er med flotte folk.

Det gledes også litt ekstra, for det er gode utsikter til at jeg får besøkt Snuppa litt også mens jeg er der. Da er det verdt det uansett!

Å være introvert er ikke bare utfordrende; det er også en kilde til endeløs humor og selvinnsikt. Så lenge vi kan le av oss selv, er vi i god form, og jeg trener jo til sommerkroppen så..

Nå har jeg virkelig fått høre det. Fått så ørene flagret, for hvilken mor er jeg egentlig? Av og til får jeg akutt behov for å være min egen person, og pleie mitt ego. Jeg har alltid hatt det behovet, og har begjærlig grepet muligheten til det når den har bydd seg. Aldri har jeg følt meg som en dårlig mor av den grunn.

Forrige helg var Vesla på vift, og jeg hadde en helg uten henne. Riktignok var Snuppa hjemme, men hun er voksen og tar vare på seg selv. Jeg la ut et innlegg på TikTok om akkurat det, og var egentlig såre fornøyd med tilværelsen.

Så fikk jeg følgende melding:

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

«Det kan være frustrerende når en forelder virker mer opptatt av sitt eget liv enn tilstedeværelse for barnet sitt. Å føle seg oversett eller nedprioritert kan være sårende og skape usikkerhet hos barnet.»

Jeg måtte lese det flere ganger, og ble litt matt, for selv om Vesla er mitt lille barn, så er hun straks 16 år, og at mamma’n prioriterer seg selv når hun er borte, er i mine øyne ikke skadelig. Det ville vært mer skadelig om jeg satt hjemme å ventet på henne uten lyst til å være min egen person.

Selv når hun er hjemme er det sunt at jeg ikke bare er mammaen hennes, men også Heidi. Det skjer jo ikke på bekostning av henne.

Jeg er veldig opptatt av at vi skal være tydelige medvirkende voksenpersoner og omsorgspersoner i barnas liv, men vi har en plikt ovenfor våre barn å prioritere oss selv også. Hvordan vil de ellers lære å ta hensyn til andres behov?

Denne meldingen tok jeg overhode ikke anstøt av, og tok den heller ikke til meg personlig. Jeg er tett på Vesla og hennes liv. Vi har kanskje en utradisjonell måte å leve sammen på for noen, men det fungerer kjempeflott for oss, og det er det viktigste. Og når jeg kjenner behovet for å være Heidi, så er jeg Heidi, men ikke for enhver pris. Den viktigste rollen jeg har, er fortsatt å være mamma.

Da kan jeg konstatere nettopp som Ivar Aasen skrev så godt, «Til lags at alle kan ingen gjera» Jeg nikker gjenkjennende til ordene hans og grubler litt her jeg sitter.

Den rosenrøde idyllen i Blogglandia har slått store sprekker, og mye gruff er kommet for dagen. Jeg underholdes langt på vei av dette, men jeg har en greie som jeg ikke liker. Det er når noen angriper på personnivå. Da blir jeg ganske jentesur og grinete, og har behov for å si fra at det ikke er greit. So far so Good.

Men jeg liker heller ikke når jeg skjønner at mine innlegg og kommentarfelt blir brukt til  å rakke ned på konkrete mennesker. Det er hvertfall ikke greit! Dessverre fikk jeg ikke helt tråden i det hele før lenge etterpå, og da først skjønte jeg at det var myntet på et menneske jeg liker og respekterer.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Jeg ble skuffet over meg selv, men lyn forbannet for at noen velger å bruke min lille arena for å spre galle om andre. NEI! DET GODTAR JEG IKKE! På min lille fredede flekk i Blogglandia er det åpent for meningsutveksling så mye som orkes, under forutsetning at det er sak og ikke personangrep som forekommer.

Om man sier fra om noe man er uenig i, og er veldig tydelig på hva man mener, betyr ikke det at man er uenige om alt, eller misliker noen av den grunn.

Jeg har ingen problemer med å skille sak og person. Om jeg er uenig med noen, kan jeg likevel føle empati med samme mennesket, og jeg kan finne mennesket morsom og underholdende. Det ene utelukker ikke det andre.

God onsdag til alle sammen!

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers