Jeg har så lyst på noe junkfood! En skikkelig feit cheeseburger og fries for eksempel. Det hadde vært godt, for nå er jeg utrolig lei julemat! Vi har spist kalkun, ribbe, torsk og pinnekjøtt så langt i jula, og mer kommer det. At jeg har lyst på junk er ikke fordi jeg er sulten, for jeg har ikke hatt antydning til sultfølelse på lenge, men jeg har lyst på noe likevel! Jeg har full forståelse for hvorfor jeg legger på meg i jula, for her snakker vi om å frotse i godsaker.
I dag skal jeg gjøre klar til litt julekos med gode venner. Det blir ikke tradisjonell julemat, men noe i den gaten. Jeg skal servere vafler med røykalaks og pepperrot krem, og vafler med pinnekjøtt, tyttebærkrem og jalapeño salsa. Julemat med en vir liksom. Ikke at vafler er julemat, men de kan gjøre tradisjonsmat spennende og ny.

Der er morsomt å eksperimentere litt på kjøkkenet, og ikke minst leke seg litt med nye smaker. Av og til vel og merke.  Det er ikke det jeg er flinkest til, men jeg er ikke redd for å prøve heller. Verste som kan skje er at det ikke blir spisende, og det er jo riktignok litt kjedelig når man har invitert gjester, men jeg har troa til det motsatte er bevist. Det hele avsluttes med sjokoladefondant og vaniljeis. Det er i så fall en sikker slager.

Det hyggeligste med jula er å være sammen, og i kveld har jeg invitert gode venner på en hyggelig stund. Det gleder jeg meg til. Det er altfor lenge mellom hver gang jeg gjør det, til tross for at jeg liker å ha gjester hjemme. Vi snakker ikke om fine dining, bare litt uformell julekos i godt selskap. Det gledes! Faktisk så gleder jeg meg så mye at jeg nesten ikke kunne vente med å dekke opp..

Nå skal jeg bare dusje og få på litt krigs maling, så er jeg klar!

Første arbeidsdag i romjula, og mamma-politiet er klar! På’n igjen, akkurat som grevinnen og hovmesteren. Hvilke egoistiske og umenneskelige foreldre er det som sender barna sine i barnehagen når de selv har fri og er hjemme? Stakkars barn som lider av en slik alvorlig omsorgssvikt!

Diskusjonen er satt i gang igjen, og mamma-politiet retter atter en moralsk pekefinger mot de som ikke gjør det som er sosialt akseptabelt, altså har barna hjemme når de selv har fri. Her på bjerget skal ingen gå sine egne veier, vi går i flokk og tar de samme valgene, Gud nåde den som ikke følger stimen!

Da mine eldste var små, jobbet jeg full tid. Vi valgte å få fire barn på rekke og rad, derfor måtte det bli sånn. Det koster å ha barn. På den tiden jobbet jeg også i romjula, og ungene måtte stort sett i barnehagen. Gjett om de hadde det fint! De hadde på penklær og hadde god voksentetthet hele tiden. De led absolutt ingen nød. De gledet seg faktisk. Det var korte dager, og julestemning blant barna. Ingen av disse kjedet seg uten å ha noen å leke med, ingen som satt med nettbrett eller telefon for å ha noe å gjøre. De fikk være barn i fri lek sammen med andre barn.

Hos oss måtte det være sånn, men tro meg, jeg hadde gladelig latt ungene gå i barnehagen om jeg var hjemme en dag. Jeg hadde brukt dagen til å hente meg litt inn, for så å være opplagt til å være sammen med barna etterpå. Jeg hadde ikke hatt dårlig samvittighet et mikrosekund engang!

Det må bli slutt på det evige gnålet om hva andre skal gjøre på fridagene sine. Hva vet noen av oss om hva som skjer i hjemmene i jula? Kanskje har noen familiemedlemmer som er syke og som man ikke kan ha barn med til om man drar på besøk? Eller man selv har lagt inn et legebesøk som man helst vil ta uten å ha barna med seg? Eller man er dønn sliten etter krysspress mellom å dra på jobb, være foreldre og ordne til jul?

Det kan være mange grunner til at man velger som man gjør, men det spiller egentlig ingen rolle. Det har ikke andre noe med!!!

Så mamma-politi! Flekk romps deres ned fra deres høye hest, og gi pokker  i å sitte på internett! Er dere så himla moralsk, så legg bort kritikken og bruk tiden deres på noe kvalitativt med barna deres heller. Dere har de jo hjemme, og tid til sånt å gjøre!

Hilsen tenårings mamma som gjør akkurat som hun vil med tida si, for håpefulle vil fortsatt være med venner fremfor med henne!

De fleste uhell skjer i hjemmet, og julaften kom den ene etter den andre frem med små sårskader etter matlagingen, og leg lo høyt og triumferende, for jeg hadde ikke antydning til skader så lang.

I dag utfordret jeg simultan kapasiteten min, og laget middag og dekke bord om en annen. Det er jo viktig at bordet er like lekkert som maten når man skal kose seg i jula.

Hastverk har det med å bli lastverk, og midt i steiking av torskefilet skjer det; jeg snur fileten med fingrene! Snakk om å være nub?

Det verste jeg vet er brannsår. Ingenting er vondere enn det, også svir det så himla lenge. Selvsagt måtte jeg få et solid brannsår på «fakke-fingeren» da jeg laget middag.

Satan i gatan, det gjorde vondt! Jeg fikk fingeren under vann, og glemte helt at jeg var midt i middags lagingen. Det kalde vannet lindret så jeg ble stående å kjøle ned akkurat så lenge at jeg kjente brent lukten. Pokker! Det var den middagen! Heldigvis var det igjen rester fra julaften, og jeg hadde en god dessert,  så vi berget oss. Ikke for det, det er ikke sånn at vi hadde sultet om vi hadde droppet måltidet, for vi har fått spist vår del av godsaker i jula. Men middagen, den havnet i søpla! Samma det, man kan ikke være god til alt, og i morgen får noen andre lage middag!

Dagene før jul var kalde, men det var vakkert og hvitt ute, og jeg hadde skikkelig julestemning. Selv om jeg måtte ut å måke snø daglig, var det ingen krise, det ble jo så pent til jul.  I går snudde det, og nå er all julestemningen regnet bort, og det er ikke antydning til noe snø på bakken.

Fra nydelig hvit jul, og over til full storm. Da er det godt å sitte inne og bare nyte late dager. Vesla og Lille storebror sover ennå, for de to røverne holdt det gående lenge. Etter juleselskapet i går, skulle vi se film, og da ble det sent. Jeg hadde i det minste vett til å sovne fra filmen, så jeg er uthvilt. Anyways, I dag blir det julefilmer, julegodteri og bare kose dag innendørs, så kan det bare være så mye full storm som det vil utenfor huset.

 

Mett, mett, mett!

Herlighet så mye mat og godt det er på bordene. Vi går fra de faste måltidene stappmett, bare for å småspise på alle julens godsaker. Her snakker vi om kulinarisk nytelse  24/7.

Julaften ble feiret som storfamilie. Mor og far, søster med familie og vi tre som skulle feire alene. Søster syntes det var for galt at vi skulle feire alene, og ba oss på feiring der. Vi var ikke vanskelig å be.

Vesla, meg og svoger holdt tradisjonen i hevd, og var til julegudstjeneste. Det er ingenting som gir meg mer julestemning enn å avslutte med «Deilig er jorden». Da var det jul for meg.

Beste julegaven var noen som endelig kom hjem igjen. Det har vi ventet lenge på, men nå kan vi senke skuldrene og puste ut. Jula ble straks så mye bedre ❤️

I dag er vi klar for ett av julens høydepunkter for oss i familien. Da samles klanen og spiser et hyggelig måltid sammen, etterfulgt av en trivelig kveld med gode samtaler og lovprising av maten!
Siden ene søsteren har flyttet til nye eventyr, betyr det at jeg også er begynt å lage julemat, og i går laget jeg en saftig kalkun som smakte himmelsk, men så ut som en katastrofe. Den falt bokstavelig fra hverandre, men kjøttet var i det minste saftig og mørt. I dag står ribba for tur, og det er stor spenning heftet til om den får sprø svor eller ikke. Det får tiden vise, men når det er den største bekymringen jeg har, betyr det at livet er rimelig godt for tiden.

Vesla benytter tiden til kvalitetstid med Lille Storebror, og Lille Storebror er alltids med på leken ❤️

 

Fortsatt god jul til alle rundt om 🎄

 

Da var jula her igjen, og små og store ble ferdige med det som skulle gjøres. Her har stillheten senket seg over huset, og vi er alle kommet oss i seng. Tror det er bare meg som er våken, og jeg får ikke sove. Jeg har så mye å tenke på.

Det har vært et tungt halvår vi legger bak oss, men jeg har lært noe veldig viktig. Jeg har lært at jeg har så uendelig mye å være takknemlig for. Jeg har lært hvor mye familie og venner betyr for meg, og jeg har lært hvor mye jeg betyr for andre. Det har vært godt å ha hverandre. Byrden av det man bærer på av vanskelige ting, blir lettere når man deler det med noen andre. Nå som vi er over den verste kneika, kjenner jeg på glede, sorg, savn og kjærlighet. Masse kjærlighet.

Snart økes familien med en ny liten skatt, og det har vært godt å hatt med seg den gleden denne tida. Tenk å få bli mormor igjen?  Det gleder jeg meg masse til. Heldige oss som får et nytt mirakel å følge. Et nytt ubeskrevet blad i livets bok.

Livet er fint. Livet er vakkert, men livet tar av og til noen vendinger man kunne vært foruten også. Jeg har et livsmotto og det er at livet kan slå meg i bakken gang på gang, men jeg skal alltid reise meg en gang mer, og det som definerer meg skal ikke være hvordan jeg ble slått, men hvordan jeg reiste meg igjen og gikk videre.

Nå høres det ut som jeg har sju sorger og åtte bedrøvelsen, men det har jeg altså ikke. Jeg er bare så takknemlig for alt det fine jeg har i livet mitt, og vil poengtere at jeg har lært at det ikke alltid er en selvfølge. Men la det ikke være noen tvil. Livet smiler.

Jeg ønsker alle en nydelig natt videre, og riktig god jul. 🎄

 

I dag er lillejulaften med tid for jule mirakel. Jeg er ferdig med vasking og pynting (nesten) og kan bare glede meg til høytiden med alle mine, og det før klokka er tre på ettermiddagen. Mirakel!!!

Eneste som gjenstår er litt prepping av mat, og det gjør jeg i kveld. Null stress. Grunnen til at jeg er ferdig, er fordi jeg gjorde litt mer enn å bare lage søndagsmiddag i går.

Søndagsmiddagen ja…

Det ble glemt idet øyeblikket jeg fant ut at NÅ skulle jeg rydde og vaske to soverom , og ikke minst flytte en dobbeltseng ned, og en annen opp. Skal si jeg kan mange gloser som ikke egner seg på trykk! Jeg tror de mest garvende ørene ville visnet om de hadde hørt meg, men jeg fikk det til, i alle fall det meste.

Senga som skulle ned gikk greit, men jeg fikk bare opp halve den andre. Madrassen på den siste ble uhåndterlig siden den er 220×150 cm, og trapp stikken er trang! Da var det greit at Vesla kom hjem med bære hjelp. Opp kom madrassen og mor var fornøyd!

Rommene ble vasket, nytt sengetøy kom på, og i natt sov jeg som en baby. Det eneste som gjensto var å rydde resten av huset, for det ble kjempe rotete etter at jeg har dratt frem alt som var stuet inn på de andre rommene.

Nei, nå mistenker jeg at jeg har tatt for mye Møllers tran, og skal ikke la det gå til hodet på meg. Dette kan ikke bli en vane. Jeg har alt startet dagen med å vaske litt klær, ryddet og hentet Lille Storebror, for han skal feire høytiden i barndomshjemmet. Så mens han gjorde forefallende fikk jeg vasket meg ferdig.

Nå skal jeg forholde meg så rolig som mulig, og setter meg ned og bare venter på jul, for det meste er gjort! Merkelig følelse å være mer eller mindre ferdig lenge før midnatt, men jeg liker det!🎄

 

Etter å ha vært hyperaktiv i går, er jeg utrolig lat i dag. Har ikke lyst å gjøre noe huslig, bare kose meg på sofaen, underholdt av husets lille pelsdott. Hun har funnet ut at det lønner seg å stirre meg dypt inn i øynene og små pipe etter litt godis. Hun er så søt at hun er til å få vondt i tennene av, og jeg lar meg alltid lure.

Vesla har jobb helg, så hun forstyrrer meg ikke mens jeg ligger på sofaen og bare nyter at jula er på full fart inn i huset, og det står pappesker  med julepynt overalt. Herlig kaos! Eneste jeg skal gjøre i dag, er å lage middag ferdig  til pikebarnet kommer hjem. De siste dagene har vi levd på fos, så nå må vi ha litt ordentlig middag. Man lever ikke lenge på bare luft og tomme kalorier.

Før brukte jeg å lage skikkelig søndagsmiddag, og med det mener jeg kjøtt. Grunnen til at vi hadde kjøtt på søndagene, kommer av tradisjonen jeg har tatt med meg fra jeg var liten. Da hadde vi fisk og lettvint mat på ukedagene, og kjøtt på søndagene når mamma hadde god tid til å lage middag. Vesla og jeg spiser ikke spesielt mye fisk i ukedagene, men vi spiser ikke nødvendigvis kjøtt på søndag lengre. Vi spiser det vi har lyst på, enten det er laks, kjøttkaker, biff eller taco. Jeg er ikke så tro mot det tradisjonelle lengre, og er mer åpen for det meste. I dag blir det italienske ultra prosesserte kjøttboller og pasta, men frem til jeg må sette i gang med maten, skal jeg hvile på laurbærbladene etter maraton runden jeg hadde i går.

God søndag til alle rundt om, enten du lager en solid søndagsmiddag eller plystrer i hele greia!

Det er så deilig med ferie! Heldige meg skal nå være hjemme helt frem til neste år. Bedre blir det ikke!

Eller, jo det kunne det vært hvis jeg ikke hadde hatt et hjem som igjen har behov for livgivende førstehjelp. Det er så skrekkelig rotete her. Jeg har en plan om å bytte om på noen rom, og flytte en dobbeltseng opp i 2. etasje og en annen ned i første, derfor har jeg ryddet vei for det, og det betyr at det ting overalt! Flyttingen i seg selv kan bli en prøvelse for ei kontorrotte med muskelmasse som tilsier at jeg har ligget på sofaen i stabilt sideleie det meste av livet.

Men jeg er sta som et esel, så jeg skal nok få det til etterhvert. Spørsmålet er bare når?

Det er liksom litt tradisjon at jeg har ferie siste uken før jul. Det var en dyd av nødvendighet når Vesla hadde 1000 ting hun skulle kjøres til, men nå fikser hun jo alt slikt selv, ved å ta buss. Jeg har sagt at om hun kan henge med venner til seint på kvelden, for så å ta buss hjem, kan hun også ta buss til og fra treninger. Det var som å få et nytt liv for meg! Rettere sagt, det var som å FÅ et liv. Samtidig er det litt stusselig å tenke på at hun fikser det meste selv nå, selv om hun ikke har noe i mot at mamma’n er der heller.

Liten blir stor, og nå er det lite eller ingen oppfarende tenåring i huset, heller en ung dame med sterke meninger, og akkurat som ikke det var nok, er også hun sta som et esel. Det betyr at det kan falle noen knallharde replikker oss i mellom av og til, og etterpå sitter vi bare å skuler på hverandre med olme blikk. Det varer heldigvis ikke lenge.

Det er noe eget med å ha ferie mens hun er på skolen eller jobb. Da kan jeg skusle bort tiden på nøyaktig det jeg vil, uten at jeg trenger å gå foran som noe godt eksempel. Jeg kan gjøre som krabba, be henne gjøre som jeg sier, ikke gjøre som jeg gjør. Ikke for det, jeg er rå på å ta skippertak når jeg må. Bare synd jeg alltid gjør det i siste liten slik at jeg er dønn utkjørt når jula endelig starter.

I dag er det helg, og Vesla er på jobb. Siden jeg ennå bobler litt av energi har jeg fått pyntet treet, satt brøddeig, vært på polferd og sikret litt andre bobler, og ikke minst har jeg skrevet handleliste! Det tar jo ingen ende på alt jeg må, eller heller vil ha til feiringen. Ikke er det tidlig å pynte treet heller, for det er jo lille-lille-lillejulaften.

Håper alle der ute får en trivelig lørdag, og husk å ikke stresse! Det blir ei fin jul bare man bestemmer seg for at den skal bli det!

Her ryddes det så det holder. Det er nesten så jeg er litt imponert over meg selv, for det er ikke ofte jeg bobler over av tiltakslyst. Nå ja, bobler over er vel å overdrive, men jeg får hvertfall gjort litt og litt av gangen. Jeg må få orden hjemme for å få orden i hodet mitt sies det. Ok, jeg er villig til å gi det en prøve. Jeg begynte på mitt og Veslas walk-in-closet. Så langt resulterte det med ni poser med tøy til Freetex, og to poser i søpla. Jeg har demontert og skrudd opp nye panelovner, og jeg har vasket gangen, og lagt ny tettelist rundt ytterdøren, for det har vært utrolig kaldt der ute. I tillegg har jeg vasket og lagt sammen klær. På toppen av det hele har jeg vært ute å ryddet snø, for her nord laver det ned. Skikkelig julestemning. Trenger ikke en gang spraye falsk snø i vinduene!

Stakkars lille hunde-jenta mi. Hun drukner i snøen for hun er så liten. Jeg har henne løs ute mens jeg rydder snø, for da får hun løpe villmann i snøen i hagen, men når hun kommer inn ser hun ut som det lille avskyelige snømonsteret.

Det er deilig med slike dager der jeg har tid og overskudd til å pusle rundt i huset og gjøre litt forefallende. Mye blir ryddet selv om det ikke er slikt rot som vises. Jeg skal forsøke å få ryddet litt til, og samle sammen det som skal leveres som avfall. Det gir en utrolig god følelse når jeg har fått levert fra meg litt skrot, bare så synd det kjapt samles opp nytt igjen.

Jeg har en plan om å få gått gjennom noen skap som alltid er smekk-full, men som jeg nesten aldri åpner, for der må det være plenty av ting som ikke brukes og som andre kanskje har bruk for. Egentlig er det en dum tid å gjøre slikt på, for det er så nært opp mot jul at ingen ser seg likt å hente ting hos andre, så da har jeg ryddet det frem, også blir det stående i veien.

Et annet faremoment er å åpne en rote-skuff eller skap med mange rare ting samlet, for da kan undertegnede havne på en lang walk langs memory lane. Jeg har det med å finne ting som bare samler støv, og som ikke har noen nytteverdi, men som gjør at jeg blir sittende i mine egne tanker og dagdrømme om det som var. Det verste er at jeg aldri har råd til å kaste det heller, så lite eller ingenting blir kastet. Det kan være et armband en av ungene har laget av napi-perler, en tegning, et kort, eller set som kanskje er mest merkelig.. et halvveis nedbrent bursdagslys. Jeg kan ikke kaste noe som betyr noe for meg.

Vesla deltar heldigvis i galskapen her hjemme, om noe motvillig. Hun gjør det hun får beskjed om, men hun har hele venne-gjengen med seg på video call. Det føles som det er en armada av mennesker sammen med henne, men jeg klager ikke. Det er bare en betraktning…

Nu vel! Det blir jul samme hva, men det er ekstra godt å feire jula når man har det litt ryddig rundt seg, og det er det lenge siden vi har hatt, men nå har jeg trua. Dette kan bli bra!