I dag er det skoleball, og Vesla stor-gledet seg til fest. De siste dagen har det gått i kjoler, frisyrer, sminke og annet tjafs. I tillegg har det vært gauling uten sidestykke siden hun er med i skolebandet. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene, og jeg kan ikke fri meg fra å tenke hvordan ting hadde vært om hun hadde vært like dedikert når det gjelder skolearbeidet?
Nu vel, håpefulle har som kjent gått kokko-bananas i mine gamle kjoler, uten umiddelbart hell, så vi begynte å tråle på nettet. Det ble mange nei, og jeg begynte å bli lei av å leite etter kjoler. Så kom meldinga. Den nydeligste kjolen skulle selges, og det var her i byen. Vesla dro for å inspirere herligheten, og det var full jackpot! Kjolen ble kjøpt, og vi har beundret den vakre kreasjonen som bare ventet på å bli tatt i bruk, og i dag er kvelden!
Det har vært minke og hår for full gjeiping. Ikke helt at jeg skjønner hvorfor, for det er maskeradeball, så da skal hun jo ikke vise ansiktet.
Vesla får altså være prinsesse for en kveld. Det måtte selvsagt foreviges før hun dro. Hun ble riktignok ikke kjørt med hverken hest eller limo, så det ble mammaen som måtte stille opp som sjåfør. Så da får vi se da, finner hun drømmeprinsen sin? Håper hver fall hun kommer hjem med begge skoene på, for de er mine!
