Kategori: Blogg

Stakkars Gåte! De hadde fortjent en bedre skjebne. Hva jeg snakker om? Programmet alle elsker å hate. Eurovison song contest selvfølgelig.

Gåte. Skikkelig leit å komme på siste plass, men de var i så fall min store favoritt. Er det et tegn på at jeg ikke har peiling på musikk? Sikkert sånn, men jeg synes de var nyskapende og spennende om ikke annet. Sveits vant, og det var en annen av mine favoritter, men etter å ha hørt alle bidragene var jeg mest star struck av Frankrikes bidrag.

Han sang en ballade som var som balsam for såre øreganger, og hadde et utseende som kan gjøre de fleste av alle kjønn matt og mo i knærne.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For å være helt ærlig er jeg ingen MGP-fan, men i år har det vært så mye drama rundt det hele at måtte få med meg Israel i innledende runder. Den var også en vakker ballade, men jeg var mest interessert i dramaet rundt deres deltakelse. Mer skulle det bli med utestengingen av Nederland. Det ble så mye at jeg fant ut at jeg måtte få med meg finalen.

Snakk om underholdning! Jeg snakker ikke om bidragene eller showet rundt, men den norske kommentatoren Marte Stokstad. Jeg lo tidvis så jeg nesten brakk meg. Det var ikke mye som ikke ble kommentert med ærlige synspunkter og betraktninger. Det er å kalle en spade for en spade. Hun er så lite politisk korrekt som det går i et slikt program, og verdt hele programmet alene. Hun trimmet lattermusklene på søster, svoger og meg gjennom hele programmet. Sykt bra!!

Hun er min nye super-helt! Nesten så jeg gleder meg til å se på til neste år også, for Marte bar hele programmet alene for min del.

Bildet er hentet fra Dagbladet.no, fotograf: Astrid Waller.

Så fikk altså Sofie Elise baby H! En nydelig liten baby-gutt, og alt ser ut til å ha gått fint med mor og baby. Håper hun koser seg masse med det lille snusket sitt.

Jeg har fulgt Sofie Elise på snap de siste ukene, selv om jeg aldri har latt meg engasjere spesielt mye av henne tidligere. Jeg kom over kontoen hennes ved en tilfeldighet, og begynte å følge med nå og da. Jeg forventet egentlig en mer nevrotisk førstegangs-mamma, som kom til å vise en sminket versjon av et svangerskap. Så feil kan man ta. Det var en realistisk fremstilling om hvordan et svangerskap kan være på slutten. Hun fortalte om det å nyte å være gravid, og om plagene som gjerne dukker opp. Et veldig reelt og nyansert bilde av hennes opplevelse.

Det er så fint at Sofie Elise som er en stor influenser delte en så jordnær blogg om graviditet og veien frem mot fødsel. Sikkert mange som finner ikke bare underholdning, men litt kunnskap om hvordan et sunt og fint svangerskap kan forløpe. All honnør til Sofie Elise, og gratulerer til henne og mannen med lille baby H.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det som blir morsomt å følge videre, er når den lille vokser til, og om vi får se  Sofie Elise og mannen innse at de har fått en ny sjef i familien?

Når vi her nord får to-siffret antall grader på graderstokken tidlig i mai, blir vi nesten euforisk. Det er som julaften, 17.mai og bursdag på en gang. Vi flekker av oss klærne, raker bort vinterpelsen på leggene og blotter den blålige melkehvite hunden vår for sola. Har vi på oss hvite klær blir vi tatt for blotting, for så hvite er vi. Ja, bortsett fra når vi har lekt oss med self-tan da..

Anyways, glemt er vinterstormene og behovet for ull-longs og raggsokker inne, glemt er timer under pleddet for å få varmen i seg etter å ha stukket nesen utenfor døra. Glemt er vinterdvalens søvnige svøpe. Nå er det vår, sola er her, og vi vet å nyte den. Kanskje får vi bare noen dager med herligheten, det vet vi aldri, derfor må vi nyte de gode dagene ekstra mye når de først kommer.

I dag er det varslet 17 grader ute. 17 grader og sol!!! Det er helt fantastisk. Selvsagt sitter undertegnede på jobb hele dagen, og ettermiddagen skal tilbringes på et møte! Alltid når det kommer slike dager, klaffer det med at jeg har planlagt ett eller annet som gjør at jeg ikke får nyte ute. Men jeg skal ta det igjen. I kveld skal mor skal ut å lete etter gjøken, for har man ikke hørt gjøken er det for tidlig å ta av seg strømpebuksene. Det sa mamma! Da jeg var barn bodde jeg i Kirkenes. Der var 17. mai den store merkedagen for oss barna, for det var første vårdagen vi fikk lov å gå i småsko! Nå går Vesla i småsko hele året, sommer som vinter. Det er rett og slett en kamp jeg har gitt opp!

Men nå kan hun med min velsignelse gå uten ullstrømper og i små sko, for nå er det offisielt vår!! Hör ni gökorna?