Vesla og jeg skal ha ansvaret for den lille pelsdotten til Snupsi noen dager. Det er stort sett alltid koselig. Han er jo så god og morsom.
I dag derimot var det ikke bare hyggelig. I dag var det skummelt. Han har vært litt slapp og sløv i sommervarmen de siste dagene, så vi har holdt et øye til han.
Da Snupsi reiste, skalv han og pep en god del. Var han blitt syk, eller savnet han matmor allerede? Hvordan sjekker man om valpen er syk liksom? En kjapp kontakt med veterinæren ga ikke noe godt svar. Vi måtte se det an. Den lille bylten lå skjelvende på fanget mitt og bare sturet. Det var ikke noe greit å se på. Jeg var skikkelig bekymret!
Internett ble redningen for såre hunde-mormor-nerver!
Snuten var kald og fuktig 
Han var klar i blikket
Han spratt lykkelig rundt når vi kastet ball
Han spiste og drakk litt
Han tisset og har bæsjet
Men han var kald på innsiden av ørene, og det kan tyde på at han fryser!
Hva gjorde vi før internett altså? Det var bare å få på en genser en stund så ble det atter liv og røre. Han var ikke overvettes fornøyd, men må man så må man!
Nå skal van være hos ekstra-datteren min noen dager, for hunde-mormor skal ut å reise igjen. Der er han i de beste hender, og han hoppet gladelig opp i hundeveska da vi skulle dra.
Så kjempesøt den er da
Sjarmør dette ja.
Man blir bekymret for sine pelsbarn (pelsbarnebarn), og det er helt vanlig
Ønsker deg en kjempefin onsdag
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Ja, regner med dine små pelsbarn har gitt deg en bekymring eller to også. En nydelig kveld ønskes til dere alle