Årets siste mysterium

Den siste dagen i året. Den dagen vi burde bruke på å ferdigstille alle løftene vi laget for oss selv i fjor. Tid til å tenke gjennom året har vi ikke, det må vi ta på årets første dag. I dag stresser vi med å få maten og kakene ferdig til kveldens store feiring.

Ja, jeg stresser i såfall. Her har vi nemlig hatt et sabla mysterium med en forsvunnet kjele. For hvor er stor-kjelen til pinnekjøttet? Det er bare ett skap den får plass, og der var den ikke.  Jeg har lett blant julepynt og kofferter om den kunne blitt satt feil, men der var den ikke. Jeg har sågar lett blant sengetøyet og i verktøy boden, men kjelen er borte!

Tiden går jo mens man leiter, og jeg fikk ikke noe kjøtt på kok. Jeg ble svett, sur og muggen. Skikkelig jentesur!

Deduksjon kunne være løsningen! Kjelen ble brukt nyttårsaften i fjor, og til bacalao i påska. Etter det da? Husket ikke. Kunne den stå i ytterboden? Med bacalao som var langt forbi råtten? Det var stor glede å konstatere at det heldigvis ikke var så. Likevel hadde jeg fortsatt ingen kjele!

Så kom jeg på noe lurt. Jeg kunne se på bilder om jeg hadde laget noen stor-middager etter påske, og jaggu hadde jeg ikke flaks. Jeg laget jo gryte til 50 års dagen min! Den ble servert hos Storesøster. Var kjelen der?

Overlykkelig ringte jeg Storesøster og sa jeg kom for å hente kjelen. Problemet var bare at selv om hun hadde en ekstra kjele, var det ikke min! Denne var mindre! Men i nøden spiste fanden fluer..

Tiden tillot ikke mer leting. Bare å bruke det jeg fant. Kjøttet er i en kjele, men hvem sin kjele er usikkert, og hvor min kjele er.. Vel, det er fortsatt et mysterium.