Spøkelsesjakt på Løp Gård

Helga har vært deilig. Helt herlig! Jeg har altså ikke gjort noe av de tingene som gjør at jeg fremstår som en god husmor med orden og struktur, men jeg har sørget for å ha det koselig! Riktignok måtte jeg etter å ha lagt ut min optiske illusjon, få ryddet stua og vasket badet. Da så det ganske bra ut, og det beste var at det knapt tok meg en liten time. Mor kan hvis hun vil.

På lørdagskveld var jeg på Løp Gård, på en sosial sammenkomst med noen kolleger. Løp Gård er en av de eldste gårdene i området, og den er herskapelig og flott. Det var en jekteskipper som fikk den bygget, men ble overtatt av kongen etter en konkurs. Da ble den brukt til å huse områdets embetsmenn. Man kan finne mange spennende historier om både makt og avmakt fra denne perioden. Mange dramatiske og til dels grusomme historier ligger i veggene fra den gang. Siste eierne av gården var Hanna og Arnolda Krogh Hansen. To søstre som var litt utypiske kvinneskikkelser for den tidsepoken. De var åpenbart en del av eliten, og hadde stadige festligheter for den øvrige eliten.

Det sies at det spøker her, og mange har den dag i dag opplevd uforklarlige fenomener. Jeg og Mimmi-ungen dro hit en varm sommerdag for å kose oss i den vakre hagen, og ikke minst for å kjøpe is. Det var kos. Mimmi-ungen var rundt 4-5 år, og måtte selvsagt tisse etter en stund. Vi gikk inn i gangen mot toalettene, og den lille jenta bråstoppet. Hun ville ikke gå inn på doene. Jeg lurte på hvorfor, og hun skuttet seg og sa det var skummelt der. Jeg lirket og lokket med jenta, men hun ville ikke! Til slutt var hun så tissetrengt at hun ga seg, men døra måtte være åpen, og jeg måtte sitte på huk foran henne  hele tiden. Etterpå spurte jeg hva hun syntes var så skummelt, men det kunne hun ikke sette ord på. Det var bare skummelt!

Gården har også vært Besøkt av Norwegian Ghost Hunters, og de gjorde mange spennende observasjoner med lydopptak og elektroniske apparater. Disse har visstnok lagt ut sine videoer på YouTube. De siste som på Løp Gård på spøkelsesjakt, var Laxton og de gjorde mange spennende funn som de dokumenterte og la ut i avisen.

Hit dro altså vi for å ha en liten sosial sammenkomst. Natt til Allehelgensdag, som er en minnedag for alle de navnløse kristne som døde. Det var mørkt ute, men lunt og varmt inne. Bordene var nydelig dekket, og det brant lys i alle vinduer. Det var klart for en nydelig kveld med god mat og drikke, og ikke minst godt selskap. Velkomstdrinken satte absolutt stemningen og praten gikk løst og ledig. To kolleger var primus motor for det hele og begynte å fortelle litt om historier og sagn knyttet til huset. Det var ikke fritt for at vi skuttet oss litt rundt bordet når de fortalte om de mer mørke historiene fra gården, og ikke minst uforklarlige hendelser i senere tid. Var vi flere tilstede i huset enn de som satt rundt bordet?

Tre av oss hadde tatt på oss tøff-trusa, og bestemte at vi skulle gå på en oppdagelsesferd i andre etasje mens de andre satt nede. Det ble litt masse-suggesjon av det, og jeg kjente meg litt skvetten der jeg ble dyttet opp trappa som førstemann i rekka. Det knaket i trinnene, og lysene var dempet. Gulvene var litt skjeve så jeg gikk forsiktig. Det var kaldt og trekkfullt som det skal være i gamle hus. Vi skravlet litt der vi gikk. Da vi kom til ett av soverommene kjente jeg det gikk kaldt ned gjennom ryggraden min. Jeg kikket inn på et soverom og lyden jeg hørte minnet om noen som ristet en dyne. Ingen var å se. Jeg stoppet helt opp og hysjet på de andre. Hadde de hørt noe? Med litt  smånervøs latter lurte de på om jeg tøyset, men så ble de stille. De hørte også lyden. Vi gikk litt nærmere med spissede ører. Så brøt jeg ut i en lettet latter. Det var bare lyden fra kjøkkenet nede som forplantet seg opp. Ingen spøkelser. Lettet gikk vi videre.

På det største rommet er det utstilt noen av de to søstrenes fasjonable selskapskjoler. De er det alltid en fryd å ta i øyesyn. Søstrene reiste ut i Europa og bragte nye moter til lille Bodø. I det vi entret romme så jeg en bevegelse i sidesynet, og håret på kroppen reiste seg i takt med at jeg hentet all lyd kroppen min kunne frembringe i et ur-skrik som kunne skremt fanden på flatmark! Bak døra stod nemlig en av de dustete kollegaene som hadde sneket seg opp fra andre siden av huset! Jeg ble så redd at jeg nesten tisset på meg, og med skrekkblandet fryd, og en lettere hysterisk latter gikk vi ned igjen for å nyte kvelden. Spøkelsesjakta var over for min del!

Det ble en fin kveld, og vi fikk også en grøssende underholdning fra de to fantastiske formidlerne vi hadde med oss. De gjorde kvelden til en flott opplevelse, og det var en utrolig stemningsfylt opplevelse i det gamle huset mens mørket omsluttet oss og vinden reiv i husveggene. Om jeg ville vært der alene en mørk kveld? Nei, selv om jeg er mer redd de av kjøtt og blod og ikke har spesielt tro på spøkelser, tror jeg det er for spesielt interesserte.