Last Updated:

Vi lager «kåntent»

Categories Blogg, Galskap satt i system, Hverdagsliv, Satire og humor

Som kjent frekventerer jeg nå to plattformer hvor jeg eksponerer meg selv. Her inne, og på TikTok. På TikTok har jeg vært mye inne på livesendinger der alle har merket siden sin med telefonnummeret sitt, slik at man kan vipse de penger. God gammeldags tigging virker det som. Er du så dum at du poengterer at det er merkverdig likt tigging etter penger, får du klar melding. De hevder de trenger penger til å lage godt content, men hva betyr det?

Conent betyr innhold, og betyr at man oppdaterer og utvikler innholdet for sin plattform slik at det tilpasses den målgruppen de ønsker å nå. Klart det koster om man skal bruke byrå eller profesjonelle til å hjelpe seg, enten det gjelder bilder, video eller tekst, men de som ber om penger har ikke typiske profiler hvor det virker som de har betalt for profesjonell hjelp. Det ser for det meste ganske hjemmesnekra ut. Anyways, nå går jeg rundt her hjemme og tøyser om at jeg lager «kåntent». Alt er «kåntent». Selvfølgelig finner jeg tiggingen det motbydelig og fristende på en gang, for det virker som lett tjente penger, om enn på noe sviktende grunnlag og ikke minst litt ufortjent.

Men jeg har da altså laget «kåntent» 1. nyttårsdag. Det er nemlig en spansk skikk å spise 12 druer for hell og lykke i årets 12 måneder, og de skal spises under et bord! Det var Vesla som fortalte meg om dette, og jeg trodde det hadde rablet for henne, men et lite søk på nettet bekreftet det hun sa.

Annonsørinnhold
Superkupp innen sport og friluft du gjør nå
Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Denne skikken, kjent som «Las Doce Uvas de la Suerte,» er dypt forankret i spansk kultur og symboliserer ønsket om lykke og velstand for det kommende året.

Det ble bekreftet på siden Spania.no.

Jeg tok ikke sjansen på å gå glipp av lykke og velstand, så jeg måtte krype under bordet å spise druene i nattens mulm og mørke. Jeg følte meg unektelig ganske teit der jeg satt, men ingen vits å ta sjanser tenkte jeg. Får jeg ikke lykke og velstand, har jeg i det minste laget «kåntent» helt uten å tigge etter penger!

 

Mat, mat, altfor mye mat!

Categories Blogg, Hverdagsliv, Samfunns-syt

Da har vi startet på 2025, og det ble en koselig start med feiring av hele storfamilien som var i Bodø. Vi hadde et koselig og lekkert måltid, hadde pakke-leken og quiz. Det var et forrykende vær ute, så undertegnede så noen raketter fra vinduet. Det holdt i massevis, for jeg er ikke noen tilhenger av fyrverkeri.

Da var det blanke ark og fargestifter til, da.. Bare å starte året på best mulig måte, og det har vi gjort. Sovet lenge, bare spist godis og sett på TV. Ikke en av oss har nevnt et ord om en ny og bedre livsstil, og jeg kommer definitivt ikke til å nevne det, for jeg har det altfor behagelig her jeg sitter. I morgen er det arbeidsdag og det hadde vært deilig å startet med litt rolig, men regner med det blir full rock hele dagen.

Annonsørinnhold
Superkupp innen sport og friluft du gjør nå
Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Lille storebror skal dra hjem i dag, og det er én ting som er godt med det. Da blir det plass i kjøleskapet igjen, for jeg har til hensikt å sende med han masse mat, for jeg har som vanlig kjøpt inn mat for en hel armada! Kronisk bekymret for at det skal bli for lite mat, akkurat som det er et problem med masse matbutikker rundt ethvert hjørne. Uansett, bedre å sende mat hjem med han, enn at det skal bli dårlig her fordi vi ikke klarer å spise det opp!

Akkurat det med mat svinn er noe av det kjipeste jeg vet. Jeg tenker at ved å kjøpe i overflod er man grådig og man tenker ikke bærekraft. Hverken økonomisk, solidarisk eller ut fra et miljøperspektiv. Flaut med overflod når mat vet at det er mennesker som ikke kan kjøpe det basale man trenger. Enda mer pinlig av hensyn til matmangelen i den 3. verden. Huff, jeg er så skyldig at det halve kunne vært nok, men skal gjøre bedre fremover. Nytt år, nye muligheter til å gjøre det jeg preker!

Vesla begynner å bli voksen for alvor. Hun ser Ringenes herre sammen med oss, og det har hun aldri giddet før. I tillegg er hun faktisk oppslukt av filmen! Denne jula har hun deltatt på en del av min og Lille Storebrors film maraton, så det har vært en lovende utvikling i hennes dannelsesreise.

Jaja, siste dag av ferien min, og her sitter jeg i jule pysjen for siste gang. I så fall denne sesongen. Det er bare å nyte som best man kan, for i morgen er det tilbake til strie skjorta og havre lefsa!